Animasjonsfilm

 I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en aktivitet knyttet til animasjonsfilm. Dette har jeg aldri gjort før og valgte derfor å gjøre denne aktiviteten sammen med de eldste barna i barnehagen. Valget mitt for å gjøre dette med de eldste barna og ikke med to åringene jeg jobber med til daglig baserte jeg på erfaringene mine fra arbeidet med Collage i forrige oppgave, hvor det viste seg å være utfordrende å få to åringene til å ta bilder av det som var oppgaven. Her støtter jeg meg til Dardanou et.al som trekker frem at i planleggingen av aktiviteten må man ta hensyn til barns alder og erfaringer, og man må ha tid til å utforske verktøyene og mulighetene som ligger i en slik aktivitet( Dardanou et.al, 2021, s.41). Tidsrammen for denne oppgaven hadde også innvirkning på mitt valg å gjøre dette med de eldste barna.  Aktiviteten er gjennomført sammen med to barn over en uke. I forkant av aktiviteten laget jeg en didaktisk plan slik at jeg hadde noe å støtte meg til under arbeidet. Videre laget jeg en dreiebok før jeg publiserte filmen på et digitalt fora og avsluttet med refleksjoner rundt aktiviteten.

Før jeg går videre vil jeg gjøre rede for begrepene animasjonsfilm og dreiebok.

Animasjonsfilm er en form for filmteknikk som gjennom å manipulere objekter skaper en illusjon av bevegelse. Tegnefilm og dukkefilm er de meste kjente formene for animasjonsfilm vi kjenner( Strøm,G, 2022).

Dreiebok en det endelige manuskriptet som ligger til grunn for filmen. Den gir opplysninger og instruksjoner for hvordan man skal gjennomføre de ulike sekvensene i filmen. Den sier noe om lys, lyd og hvilken scene som skal spilles inn. Den er gjerne satt opp som en tabell med nummererte felt slik at den gir oversikt over hva som kommer før, under og etter i forløpet av innspillingen(Svendsen, T,O, 2020).

Didaktisk plan for animasjons film

Innhold (hva)	Arbeidsmåte (hvordan)	Mål (hvorfor)
Barna skal lage en animasjonsfilm	Barna skal ta bilder med nettbrett   Personalet jobber sammen med barna for å sette bildene sammen til en film.   Barna finner sammen med personalet musikk/lager lydklipp som legges til filmen.   Alle ser på filmen sammen	Barna skal få lære og erfare hvordan man lager en animasjons film.   Barna skal utvikle skaperglede og bruke sin kreativitet   Barna skal få erfaring ved å bruke ulike digitale verktøy   Barna skal få erfaringer og opplevelser av samarbeid.
Lage dreiebok	Barn og personal setter sammen rekkefølgen på filmen. Vi lager et manus.	Barna får erfaringer med hvordan man bygger opp en film/historie
Ta bilder til filmen	Vi tar bilder som vi setter sammen til film

Dreiebok  

Bilde1 : Bilde av Vanilje Tekst: Vanilje og Rolf leker i skogen	Bilde 2: Bilde av Rolf.	Bilde 3: Rolf og Vanilje sammen Tekst. De hører en lyd!
Bild 4: Rolf og Vanilje ser på hverandre og snakker sammen Tekst: Vanilje: hva var det? Rolf: vet ikke!	Bilde 4: Rolf og Vanilje går videre	Bilde 5: Rolf og Vanilje klatrere ned fra fjellet
Bilde 6: De hører en lyd Tekst: Vanilje: HØR!	Bilde 7: De går mot lyden	Bilde 8: De møter Vanndragen
Bilde 9: Vanilje blir redd	Bilde 10: Rolf og Vanilje løper fra Vanndragen	Bilde 11: Vanndragen løper etter og tar dem igjen.

Film

Om du klikker HER kan du se filmen i ett nytt vindu. Eller du kan se den i slutten av innlegget. 

Refleksjon

Aktiviteten ble gjennomført på en uke, noe som jeg i etterkant ser at kanskje var litt kort tid da dette hadde verken jeg eller barna gjort før og vi brukte mye tid på å lage dreieboken og undersøke verktøyene vi brukte. Dardanou et.al trekker frem at for å få best resultat bør man jobbe med animasjonsprosjekter over tid og gjerne opp til måneder og et helt år (Dardanou et.al 2021, s. 105). Men til å være første gang for både meg og barna så er vi fornøyde med resultatet, og jeg vil forsøke dette igjen over lengre tidsrom.

Demokratiske prosesser skal gi deltakelse og medvirkning til barnehagens innhold samtidig som barna skal få felles erfaringer hvor alle føler seg sett, hørt og anerkjent(kunnskapsdepartementet 2017). Gjennom arbeidet med animasjonsfilmen så fikk barna som var med erfaringer med dette. Barna bestemmer seg tidlig for at vi skal lage filmen ute, men vi bruker noe tid på å finne ut hva filmen skal handle om og hva vi skal bruke til figurer. Det var mange forslag til hva vi skulle bruke som figurer, men det ble vanskelig å bli enig så vi skrev ned alle forslagene på lapper og la vi dem i en skål for å trekke. Da endte vi opp med to figurer fra et spill og en film som ungene kjenner til fra tidligere.

Når vi hadde avklart hvor vi skulle lage filmen og figurene satt vi oss ned for å lage en dreiebok. Letnes skriver at å arbeide med dreiebok erfarer barna å strukturere og lage en disposisjon for fortellingen og at formålet er å lage noe som henger sammen logisk både i visuelt og verbalt samtidig som det fremmer barnas språklige utvikling(Letnes, 2016, s. 57-60). Får å få laget dreieboken hadde vi mange samtaler mellom oss for å finne ut hva historien skulle handle om samt hvordan historien startet og sluttet. Vi bygde opp fortellingen med en start, en midtdel og en slutt. Jeg skrev ned det barna kom med underveis i et tankekart, det ble mange forslag som vi måtte sorterer før vi kunne sette de sammen til en dreiebok. 

Vi benyttet oss av appen Stop Motion Studio og det ble tatt mange bilder av barna. Stop Motion Studio er en app som jeg vil si er en åpen app og jeg støtter med til Bølgan på dette da hun skriver at åpne apper ikke har noen faste forhåndsbestemte løsninger og hvor barna kan skape og produsere innholdet sitt selv. Barna erfarer gjennom dette arbeidet at de kan benytte seg av digitale verktøy til og produserer noe nytt, og ikke bare være mottakere av andres produkter(Bølgan, 2018, s. 99). Vi måtte gjøre flere forsøk, da dette var en ny app for oss alle å jobbe med, samtidig som vi måtte få en flyt i bevegelsen til figurene. Gjennom å måtte gjøre dette flere ganger fikk barna erfaring med matematisk tenking og de fikk øve opp sin logiske sans da de måtte ta bilde, flytte figurer og ta nytt bilde(Dardanou, 2021, s.108) , for å skape flyt i historien.

For at nettbrettet skulle stå så stødig som mulig brukte vi et tripodstativ (lite stativ med tre ben for å holde kamera/mobil/nettbrett stødig), hvor vi hadde festet nettbrettet til. Når alle bildene var tatt og satt sammen og vi skulle legge på lyd så var det ingen som vil legge på stemmene som vi i utgangspunktet hadde blitt enige om, så det endte opp med at jeg måtte være stemmen til alt. Det vi erfarte var at vi hadde laget en for lang tekst som vi måtte justere og stemmen ble til underveis i filmen da det var vanskelig å følge et manus.

Når vi hadde lagt på lyd og sett gjennom filmen la vi til en tittel side og en Credits side før vi så på filmen sammen på storskjerm sammen med resten av barnegruppen. Filmen som er lagt ved i denne oppgaven er redigert noe på Credits siden da jeg i hensyn til barnas personvern ikke gjengir navnene på de som har deltatt og har derfor laget noen alias.

I etterkant av arbeidet hadde jeg møte med barna for å høre hvordan deres opplevelse av å være med på noe som dette var. De var enige om at det hadde vært morsomt og at de ville gjøre dette mer. Og de hadde allerede forslag til hva vi skulle lage film om neste gang. Her ser det ut til at jeg har klart å skape en motivasjon og et engasjement for å utforske og skape noe nytt ved bruk av digitale verktøy, og er i tråd med Bølgan som skriver at når de digitale verktøyene utløser noe lystbetont så stimuleres barns motivasjon, forskertrang og nysgjerrighet(Bølgan, 2018, s.26). Dette på tross av at vi brukte noe tid på å finne ut av hvordan vi skulle gjennomføre dette og bli kjent med appen vi brukte.

Å jobbe med animasjon var tidskrevende og jeg ser i etterkant at dette er noe jeg må gjøre flere ganger for å bli trygg på prosessen for å kunne være en god støtte for ungene, og jeg må gjøre meg kjent med appen, da det er mange flere redigerings muligheter der som ikke ble brukt denne gangen, da jeg ikke hadde tid innenfor rammen av oppgaven.

Men under arbeidet så opplevde jeg at barna fikk brukt sin kreativitet på en god måte, samtidig som de fikk mange muligheter til å bruke språket sitt og på den måten fikk de deltatt på sitt nivå. Å jobbe med noe slikt er også inkluderende da gruppen med barn ikke var så stor så det var lagt til rette for at alle skulle få rom og plass til å komme med sine ideer og tanker.

I hvilken grad mener jeg at filmproduksjon kan skape læring hos barn?

Jeg mener at filmproduksjon i stor grad skaper læring hos barn på flere områder. I denne multimodale aktivitet fikk barna være aktive produsenter for å skape noe nytt ved å sette sammen ulike bilder, lyder og tekst(Engesnes et.al 2020, s. 122). De har og brukt sin kreativitet og fantasi for å lage fortellingen, de har redigert og satt sammen bilder til et nytt format for å skape film. Gjennom arbeidet har de snakket sammen, samarbeidet, løst konflikter og deltatt i demokratiske prosesser for å komme frem til løsninger. De har måte ta noen valg underveis som har hatt innvirkning på sluttproduktet.  For barn som har andre morsmål enn norsk kan det å jobbe med film gi de nye og andre måter å kommunisere og delta i fellesskapet på og på den måten ha en utjevnende effekt.  Men for at filmproduksjon skal skape læring hos barn så avhenger dette som alt annet av personalet og personalets evne og kompetanse til å delta i aktiviteten sammen med barna, samt være en god støtte spiller.

Litteratur

Bølgan, N,B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.

            Fagbokforlaget

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

            Universitetsforlaget.

Engesnes, N & Waterhouse, A-H, L., (2019) Deltakelse i valsetakt med digitale mellomspill-

Utforsking av potensialer for meningsskaping i møte med en sang. I Jæger, H., Sandvik, M., & Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi medier og muligheter(s. 115-136). Cappelen Damm Akademisk

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om

rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).

Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Letnes, M, A. (2016). Barns møter med digital teknologi. Universitetsforlaget.

Svendsen, T, O. (2020, 16.september). Dreiebok I Store norske leksikon.

https://snl.no/dreiebok

Strøm, G. (2022, 22. september). Animasjonsfilm I Store norske leksikon.

https://snl.no/animasjonsfilm

COLLAGE

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en aktivitet med bilder sammen med barn i barnehagen. Jeg valgte å gjennomføre denne med 2-åringer for å se om de ville ha noe utbytte av en slik aktivitet, samtidig som jeg antok at aktiviteten ville bli styrt og gjennomført av meg, slik at barna ble konsumenter og ikke produsenter som deltok aktivt. 

Målet med oppgaven var å introdusere digital praksis og digitale verktøy for barna, samtidig som jeg som barnehagelærer utviklet min praksis ved å innlemme digitale verktøy i arbeidet mitt med barna. 

Før jeg gikk i gang med aktiviteten så laget jeg en didaktisk plan for arbeidet. Didaktikk er hvor teori møter praksis, her handler det ikke bare om å planlegge en aktivitet, men det handler også om å åpne opp for improvisasjon og spontanitet- det handler om å la barna medvirke og lede aktiviteten etter sine ferdighets –og modningsnivå. Det finnes ulike didaktiske modeller som kan benyttes i planleggings arbeidet i barnehagen, jeg valget å bruke en forenklet FEMIA som grunnlag for mitt didaktiske arbeid med bilder og barn. Slutt produktet skulle bli en collage av bildene som ble tatt. 

Collage er en uttrykksform som basere seg på en teknikk hvor man setter sammen ulike bruddstykker/biter til et nytt bilde, men benyttes også innenfor musikk, arkitektur samt film og animasjonsfilm (Mørstad 2022).

Didaktisk plan for aktivitet

Mål (hvorfor)	Innhold (hva)	Arbeidsmåte (hvordan)
Bli kjent med bruk av kamera på mobiltelefonen Barnet skal være aktivdeltaker (produsent)	Ta bilder av uteområdet i og rundt barnehagen	Tar med halv gruppe (5barn) Barna tar bilder av det de finner interessant på uteområdet til barnehagen.

Barna skal få erfaring med hvordan man overfører bilder fra et digitalt verktøy til et annet.  Barna får erfaringer med å velge bort og legge til noe Barna får erfaringer med å uttrykke seg i gruppe	Overføre og sortere bilder	Koble telefonen sammen med Pc og overføre bilder mellom flere enheter.  Vi sortere bildene og velger de vi vil bruke videre. Barna velger et bilde som de selv har tatt. Vi ser dette på prosjekter sammen slik at alle får delta uten å skape negativt klima.
Barna skal få erfaring med å redigere bilder på pc. Vente på tur Barna får erfaringer med å uttrykke seg estetisk ved å bruke ulike teknikker og redigerings verktøy.	Redigere bilder	Vi bruker pc samme med prosjekter slik at alle får delta og se hva vi jobber med.  Alle barna får utforske og sette sitt eget preg på arbeidet.  Barna velger selv hvordan de ønsker å redigere/manipulere bildet sitt.
Barna er produsenter Barna får erfaring med å skape noe digitalt Barna får bruke sin kreativitet og fantasi	Lage en digital collage.	Vi setter sammen bildene til et felles bilde (Collage) ved å benytte appen PicCollage

Gjennomføring 

Jeg var i forkant av aktiviteten noe usikker på om jeg hadde lagt opp til en for avansert aktivitet for barna, da det var to åringene som skulle være med. Jeg fikk delvis rett i mine antagelser og måtte justere aktiviteten noe ved å bytte ut mobiltelefonen med nettbrettet, da telefonene ble for liten å håndtere for ungene, da de alltid holdt foran linsen på telefonen når de skulle ta bilder. Her kunne jeg selvfølgelig har benyttet meg av flere hjelpemidler som stativ og stang, men dette hadde vi ikke tilgjengelig på tidspunktet for gjennomføringen. Jeg måtte og justere ned størrelsen på gruppen, da det ble utfordrende for meg som voksen å følge opp, veilede, hjelpe og støtte barna når de ble fem stykker, dette ble ned justert til et barn om gangen under selve fotograferingen, men alle fem som opprinnelig var tiltenkt å være med fikk de samme mulighetene til å fotografere. Under selve utvelgelsen av bilder så ble dette også gjennomført med et og et barn, mens utformingen av selve collage ble gjort med gruppen samlet.

Utgangspunktet mitt for aktiviteten var at barna skulle få ta bilder av uteområdet i og rundt barnehagen, slik at jeg kunne få deres perspektiv på uteområdet. Under selve gjennomføringen så var barna mer opptatt av å ta bilder av seg selv eller andre barn også se på bildene de hadde tatt, så mye av tiden ble brukt på dette. Da barn som er to år ofte ikke har et så langt arbeidsminne og lever her og nå så bød det på noen utforutsette hindringer på gjennomføringen da de ikke var interessert så lenge om gangen, og da det ble tatt mange bilder av seg selv og andre barn så ble det noe begrenset bilde materiale å benytte til denne oppgaven, men vi laget flere collage som er blitt publisert i barnehagen. Dette er valg jeg tok i lys av personvernloven og hvor jeg benyttet meg av min digitale dømmekraft, som omfatter det å ivareta barns rett til å samtykke eller ei til å dele bilder digitalt, da disse barna er to år så fant jeg det etisk ikke riktig å benytte meg av bilder av barna på min fagblogg, selv om foreldrene til barna ga samtykke til dette. Jeg finner støtte til valgene mine i flere steder i boken til Bergsjø et.al om digital dømmekraft, men hovedsakelig i kapittel fem(Bergsjø et.al, 2020, s, 111-135).

Collage

                                Uteområdet i og rundt barnehagen sett gjennom 2åringenes øyne 

Refleksjon

Barnehagens digitale praksis har fått større fokus gjennom årene og i nåværende rammeplan er det et eget avsnitt som sier noe om hvordan barnehager skal jobbe med dette. Rammeplanen gir konkrete føringer for hvordan barnehagen skal jobbe med den digitale praksisen, og alt arbeid i barnehagen skal planlegges, dokumenteres og evalueres (Kunnskapsdepartementet, 2017). Under gjennomføringen så måtte planene justeres noe da det dukket opp uforutsette hindringer på veien, men planen fungerte som en god støtte i arbeidet mot målene, og den er blitt brukt i denne delen av oppgaven for refleksjon og videre læring. Innenfor pedagogikk står didaktikk sentralt da den har som formål å fremme refleksjon og forbedre praksis (Dardanou et.al, 2021, s. 83), noe som jeg nå vil gjøre i denne delen av oppgaven. 

Som vist til tidligere så var utvalget av antall barn for stort til at dette ble en aktivitet som barna hadde noe utbytte av, men ved å justere dette ned til et og et barn så ble engasjementet til barna større og vi fikk tid til samtaler og undring, samt at barnet som deltok fikk førstehåndserfaringer med å bruke digitalt verktøy. Barna fikk på denne måten større mulighet til å være en aktiv produsent, fremfor å bli en konsument som ble passiv (Bølgan, 2018, s. 99) - noe som også var et av målene med aktiviteten, nettopp at barna skal være aktive deltakere. Her kunne man lett bare gjennomført det som var utgangspunktet i planen med å opprettholde gruppe størrelsen, men om barna da hadde fått de erfaringer og positive opplevelsene av denne aktiviteten er noe usikkert, da det ble en del vente tid og uro i gruppen når vi var mange. 

En slik aktivitet som dette bidrar til samspill og dialog rundt oppgaven og ved å skulle lage noe felles gir dette barna erfaringer med å samarbeide, komme med sine meninger og medvirke til hvordan sluttresultatet blir. Jeg som profesjons arbeider er ikke opptatt av resultatet, men av prosessen og gjennom en slik prosess som vi har vært gjennom her opplevde jeg at barna gledet seg over de ulike fotografiene som de hadde tatt selv og som de andre i gruppen hadde tatt. Barnas engasjement var varierende, og dette henger nok sammen med alder og størrelse på gruppen. 

Jeg hadde i forkant av aktiviteten en antakelse av at dette var for avansert for dem, noe som jeg på noen områder fikk bekreftet, mens på andre områder fikk avkreftet. På de områdene som jeg fikk bekreftete antakelsen min så var det mer på det organisatoriske planet, som ved størrelsen på gruppen og valg av digitalt verktøy samt barnas ulike tidligere erfaringer med å ta bilder med mobiltelefon. Ved å justere dette til mindre gruppe, bytte ut mobiltelefon med nettbrett så var dette faktorer som var med på å endre barnas engasjement. Når det kom til selve fotograferingen og redigeringen samt håndtering av digitale verktøy så jeg fort at flere av barna hadde vært med på dette tidligere og at de har kompetanse på dette området som jeg ikke hadde ventet, samtidig som de lærte utrolig fort de tingene som de kanskje ikke var så kjent med fra tidligere. Ved å gjøre denne typen aktivitet sammen med andre i barnehagen, så vil barna få samme utgangpunkt og kjennskap til verktøyene. På denne måten er man med på å utjevne de sosiale skjevhetene i samfunnet når det kommer til tilgang til digitale verktøy, noe som kan være viktige erfaringer senere under skolegang og videre arbeids liv. Dette er et viktig arbeid siden teknologien forandre seg hele tiden og barna som vokser opp i dag kommer til å møte dagens teknologi og fremtidens teknologi uansett( Dardanou et.al, 2021, s. 52-53), da er det vår oppgave i barnehagen å se til at alle barn får de samme forutsetninger for å lykkes. 

Jeg valget PicCollage som redigeringsverktøy, da dette er et verktøy jeg har god kjennskap til fra tidligere. Her støtter jeg med til det Bølgan trekker frem i sin bok om at utgangspunktet for den digitale praksisen må basere seg på kompetansen og verktøyene som allerede finnes( Bølgan, 2018, s.29). Siden jeg hadde god kjennskap til PicCollage som verktøy så kunne jeg vise barna hvordan dette brukes også kunne de få prøve å utforske dette selv etterpå. Her fikk barna førstehåndserfaringer med hvilke egenskaper og muligheter som ligger i et slikt verktøy. Jæger et.al bruker begrepet affordans i sin bok og viser til at begrepet referer til egenskaper et objekt har i omgivelsen samt muligheten til ulike handlinger(Sandvik & Tandberg, 2019, s 165), handlingen under denne aktiviteten er fotografering, redigering og manipulering.

 

Hva kan disse bildene «fremkalle» / tydeliggjøre fra barnehagens hverdag?  

Kolle et.al skriver følgende ved å trekke frem ulike situasjoner i hverdagen i barnehagen kan man skape ny teori og praksis. Man retter oppmerksomhet mot sider man tidligere ikke la merke til ved å dokumentere hverdagen gjennom barna (Kolle et.al, 2017, s. 62). Gjennom denne aktiviteten så fikk jeg erfaringer med hva barna er opptatt av og det var helt andre sider av hverdagen enn hva jeg trodde. Vi har organisert og lagt til rette for flere ulike typer lek både ute og inne, men gjennom deres blikk og gjennomføring så viste det seg at de ikke var så opptatt av disse tingene som jeg trodde, men at de var opptatt av menneskene rundt seg. Dette kom tydelig frem i hvor fokuset deres var når de fotograferte ved at de fotograferte andre barn og seg selv. Dette har vært med på å skape refleksjoner i personalgruppa i etterkant på hvordan vi videre skal jobbe med gruppen, med digitale verktøy samt hva vi skal ha prosjekt arbeid om.

Siden mye av bilde materialet ikke er vist her i oppgaven, men henger i barnehagen har dette vært med på å skape sosiale og språklige arenaer mellom barn- barn og mellom barn-voksen ved at barna ofte ser på, snakker om og viser frem til de rundt seg hva de har vært med på å lage.  I et sosiokulturelt syn på hvordan barn lære språk så ser man på at aktiv deltakelse i ulike situasjoner er viktige forutsetninger for språkutviklingen( Jæger et.al, 2019, s. 73-74). Dette er ikke noen ny kunnskap for meg, men at denne typen aktivitet skulle ha så stor innvirkning på dette visste jeg ikke og har gitt meg ny kompetanse og lyst til å gjøre denne typen aktivitet oftere og med flere ulike barnegrupper. 

Dette har også gitt enda en dimensjon til samarbeid mellom barnehagen og hjemmet ved at foreldrene har fått sett på hva barna har laget og de har fått innblikk i prosessen til barna gjennom dokumentasjonen som ble gjort underveis. Dette har gitt oss et utgangspunkt for felles refleksjoner i bruk av digitale verktøy med barn hvor også foreldrene ser at barna har masse kompetanse på dette området.  

 

Litteratur

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T & Vik, L,G,V., (2020) Barn og unges digitale  dømmekraft- verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget. 

Bølgan, N, B., (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende. 

Fagbokforlaget. 

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D., (2021) Barnehagens digitale arenaer. 

Universitetsforlaget. 

Jæger, H.(2019). Flerspråklighet og teknologi- tre barn hører sitt eget språk på iPad. I Jæger, 

H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L., (Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (utg.1, opplag.2, s. 73-87). Cappelen Damm Akademiske. 

Kolle, T., Larsen, A,S & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon- inspirasjon til  bevegelige praksiser.(2.utg). Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for  barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-forbarnehagen-bokmal2017.pdf

Mørstad, E. (2022. 6. februar).  I Store norske leksikon. https://snl.no/collage

Sandvik, M & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I 

Jæger,H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(red.), Digitale 

barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (utg.1, opplag.2, s.157-180). Cappelen Damm Akademiske

 

BILDE REDIGERING

Bilde redigering er min neste oppgave. Jeg skal nå redigere et bilde hvor jeg benytter meg av tre ulike redigerings verktøy. Redigering av bilder kan gjøres på ulike digitale verktøy, mitt valg falt på å bruke min mobiltelefon- da det er den digitale enheten jeg som oftest benytter meg av og som er den som jeg oftest har tilgjengelig på jobb. Jeg har lastet ned et redigerings program som heter Snapseed som etter min erfaring gir flere valg muligheter enn bilde appen som er ferdig programmert på telefonene.

Jeg har valgt å benytte meg av samme bilde som i forrige oppgave som handlet om bildemanipulering. Årsaken til at jeg valgte samme foto er fordi dette er et foto som jeg eier, og ved å bruke et bilde av meg selv har jeg ivaretatt opphavsretten, åndsverkloven og personvernet ved at det er jeg som er fotografert.

Jeg har i denne oppgaven lastet original bildet opp i appen. Jeg har først brukt redigering verktøyet som heter Grunge, hvor bilde får et litt gammelt og skrukket uttrykk. Inne i grunge innstillingen kunne jeg justere stilen og satte den på 400. Etter at det var gjort, så satte jeg en ramme rundt, med en rammebredde på -10. Den siste redigeringen jeg gjorde var å endre perspektivet, ved at jeg dro perspektivet på fotoet nedover slik at det ser ut til av bilde heller noe.

Originalt bilde

Redigert med Grunge filter

Redigert med perspektiv

Redigert med ramme

BILDEMANIPULERING

I denne oppgaven skulle jeg fjerne bakgrunnen fra et bilde av meg selv og legge til et kjent sted som ny bakgrunn. For å fjerne bakgrunnen fra det opprinnelige bilde og legge til ny bakgrunn har jeg benyttet med av en nettjeneste for å endre bakgrunn på et foto. Jeg har redigert og manipulert bilder noen få ganger tidligere, men har aldri helt fått det til og har da lagt det vekk. Men med www.remove.bg var det enklere enn jeg hadde erfart tidligere. 

Fremgangs måten for å manipulere et bilde:

Jeg startet med å gå inn på nettjenesten jeg viser til ovenfor, fant et bilde av meg selv på telefonen min som jeg lastet opp, da ble den opprinnelige bakgrunnen borte. Deretter trykket jeg på "edit" , (som er funksjon inne på nettjenesten), og lastet opp en bilde fra et kjent landemerke i verden. Her valgte jeg Empire State Building, New York- USA,  da dette er et sted jeg drømmer om å kunne reise til. Bakgrunnen hentet jeg fra Pixabay.com, dette er en nettjeneste som mennesker bruker for å dele bilder og videoer uten copyright. Innholdet er blitt gjort tilgjengelig under Pixabays' lisens, som medfører at bilden er trygge og kan benyttes av andre uten å be om tillatelse eller kreditere eier av bilde, men her kommer den digitale dømmekraften inn med det etiske, og jeg vil alltid oppfordre de jeg møter privat eller som profesjonsarbeider å vise til kilden slik at man sikrer å være autentisk og ryddig i sine fremstillinger.  

 Empire State Building- foto tav Joshua Woroniecki

Original bilde

Manipulert bilde

Refleksjoner om hvordan bildemanipulering kan bli brukt i barnehagen.

Darre hevder at digitale verktøy har et uendelig bruksområdet i barnehagen og at det har en verdi som strekker seg over flere plan. Hun hevder også at bruk av digitale verktøy i barnehagen bør handle om kreativ bruk og lek( Darre, 2013, s.29).  Jeg vil jo si meg enig i det Darre trekker frem og at det å bruke digitale verktøy som fotokamera eller kamera på telefon/nettbrett har flere bruksområder enn hva som kanskje er vanlig bruk i dag. Jeg tror nok at mange fortsatt kun benytter digitale verktøy til å ta bilder som man ikke gjøre noe mer med og som da bli et øyeblikksbilde, men det er mulig jeg tar feil i min antakelse her- for det er det det er, min antakelse basert på min erfaring fra arbeid i ulike barnehager over en tidsperiode på 12år.  

Å jobbe med digitalt verktøy på denne måten som jeg har gjort her, så tror jeg det er to ting som vil være rådene for om dette vil være en aktivitet som ungene finner interessant og engasjerende- det er ansattes kompetanse og vilje til å bruke dette også er det måten ansatte engasjerer barna i aktiviteten- barna må få være aktive deltakere slik at de er produsenter av noe meningsfullt for dem, fremfor å være konsumenter som bare får noe presentert( Bølgan, 2018, s. 99). Å jobbe med bilder og foto i barnehagen bør alltid gjøres sammen med barn, og ved å jobbe aktivt med dette legger man til rette for samtaler og dialog som kan være en ekstra støtte i den språklige, kognitive og sosiale utviklingen til barna. Her igjen er det kun den ansattes kompetanse eller manglende kompetanse som spiller inn på hva barna sitter igjen med i etterkant. 

Har det noe å si hvilken alder barna er? Jeg tenker umiddelbart- nei. Alder bør ikke brukes som en begrunnelser for at man ikke jobber med dette, men man må se på hva barna kan også legge aktiviteten opp der etter- også kan man utvide etter hvert som barna blir kjent med verktøyene og muligheten som finnes. Holder man barna i den proximale utviklingssonen (som er et sentralt begrep hos Vygotskij) vil det være med på å motivere til videre deltakelse og på den måten være sosialt utjevnende ved at alle barn får delta(Bølgan, 2018, s. 51). På denne måten oppfyller man også kravene i rammeplan som sier at barnehagen skal ha en helsefremmende og utjevnende effekt for barn.( Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11).  Som flere bøker, forskningsrapporter og studier viser så er barn mer kompetente på de digitale verktøyene enn man tror. Bølgan viser i sin bok til Korsvold, som skriver at barn møter teknologien aktivt og med et undersøkende blikk og nysgjerrighet, og at de er kompetente og sårbare på samme tid, noe som medfører at de trenger voksen sammen med seg i aktiviteter(Bølgan, 2018, s. 24).

Litteratur

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.                  Fagbokforlaget

 

Darrre, C, F. (2013) Kreativ bruk av digitale verktøy. Kommuneforlaget.

 

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.(2017). Forskrift om rammeplan 

 for barnehagens innhold og oppgaver. (FOR-2017-04-24-487).                     Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

 

Remove background from Image (u.å). hentet 12. oktober.2022 fra  https://remove.bg

 

Woroniecki, J. Empire Stat Building [Fotografi]. Pixabay.com

DIGITALT MEDBORGERSKAP

I denne oppgaven skal jeg forklare hva digitalt medborgerskap er, samt gi en beskrivelse for hvorfor det er viktig i barnehagen og komme med en praksis fortelling på hvordan dette kan praktiseres i barnehagen.

Så hva er digitalt medborgerskap?

Digitalt medborgerskap betyr å være i stand til å delta i demokratiske prosesser i det digitaliserte samfunnet vi lever i( Bergsjø et.al, 2020, s. 21). Det omfatter to sider av den digitale praksisen - å ha tilgang til ulike digitale verktøy, men og om ferdigheter til å bruke de digitale verktøy og delta i den digitale verden på en god og etisk måte. I rammeplan fokuseres det på at den digitale praksisen skal bidra til barns lek og læring, samtidig som det skal brukes med omhu og at barna skal få utvikle en begynnende etisk forståelse gjennom at barnehagen utøver digital dømmekraft(Kunnskapsdepartementet, 2017, s.44-45). Søkelyset er først og fremst på de sosiale og det teknologiske sidene av den digitale praksisen, i tillegg kildekritikk og opphavsrett. Dette er selvfølgelig viktige områder å ha søkelys på, men man burde kanskje også ha trukket med seg digitalt medborgerskap i denne sammenhengen.

I 2020 kom begrepet digitalt medborgerskap inn som et eget tema i fagplan for skolen(LK20), men allerede i 2014 ble begrepet benyttet første gang i forbindelse med utdanning. Det er per i dag ikke nevnt i sammenheng med barnehagen, noe som man kan stille seg undrende til,  da man i andre politiske dokumenter ofte likestiller barnehage og skole på flere områder. Barnehagen sies å være det første stadiet i opplæringen, så da kan man undre seg over at digitalt medborgerskap ikke er nevnt i rammeplan eller andre styrende dokumenter for barnehagens oppgaver og innhold- betyr det at barn i barnehagen ikke er kompetente nok til å utvikle digitalt medborgerskap, eller at de ikke ses på som medborgere i det digitale universet- det er jo et paradoks da de aller fleste barna er mer og mer på digitale medier og har mer kunnskap og kompetanse på dette området, enn voksen og eldre mennesker, men også har en lovfestet rett til å delta i demokratiske prosesser og si sin mening j.fm artikkel 13 i FNs barnekonvensjon ( FNs barnekonvensjon, 1989, §13).

Hvorfor er digitalt medborgerskap viktig i barnehagen?

Digitalt medborgerskap handler om at man er en samfunnsaktør på internett og i den digitale verden. Med den digitale utviklingen som er kommet og som fortsatt er under stor utvikling, så har det dukket opp noen utfordringer som man ikke hadde tidligere. Samfunnet i dag er et demokratisk og mangfoldig samfunn, med økende ulikheter hevder Bergsjø et.al (2020, s. 173). Deltakelse i samfunnet krever noen sett med holdninger og ferdigheter som er gjeldende for det norske samfunnet og som man finner allerede i barnehagens verdigrunnlag hvor det står at:

barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

                                                                                               (Barnehageloven,2005,§1)

 

Barn i dag vokser opp i en digitalisert verden og vår oppgave om voksen blir å hjelpe barn til å forstå hvordan man navigere godt i den digitaliserte verden. Når lov for barnehager fremhever at verdiene skal bygge på humanistisk arv og tradisjon, samt at man skal ha respekt for menneskeverdet og at alle er likeverdige så er det et stort ansvar voksen har når det kommer til dette arbeidet. Som profesjonsutøver vet man at man har et stort ansvar når det kommer til arbeidet i barnehagen, da alle barn som går i norske barnehager kommer fra ulike hjem med ulik praksis og forståelse for hva den digitale verden betyr og gjør med barn. Med digitaliseringen følger det med mange muligheter som ikke var tilgjengelig før blant annet med raskt informasjons søk, rask deling av bilder og reklame etc., men det følger også store utfordringer og dilemmaer. Det er her den digitale dømmekraften kommer inn og som er viktig for å bli en digital medborger som tar gode valg på nettet, for teknologien er ikke nøytral slik man kanskje har hevdet tidligere. Når vi bruker nettet og digitale medier så er disse bygget opp på algoritmer ( oppskrifter på hvordan spesifikke problemer løses (Bergsjø et.al, 2020, s. 39). De sidene som man benytter på nettet, samler inn informasjon på hva man ser på/bruker dette til også lager de en digital profil på hva man er opptatt av og kommer så med forslag for hva du vil ha nytte av senere. Dette kan være med på å styre tankesett og nyheter som man mottar/leser. Her kan man også stå i fare for at demokratiet legges under press, da algoritmen som brukes mot oss, kan på sikt styre tankesettet vårt og påvirke oss i valgene vi tar For barn så kan dette dreie seg om reklame som rettes direkte mot dem, som i Norge ikke er lov! Vi klare ikke å skjerme barn mot alt det som kommer, men vi kan sette de i stand til å ta gode etiske valg og være kritisk til alt som møter de slik at de setter en grense for seg selv, slik som de lærer i andre kontekster i barnehagen. Et annet viktig området som man skal være oppmerksom på i barnehagen er at det digitale skillet ikke blir for stort, da dette frarøver individer å delta i demokratiske prosesser som har innvirkning på samfunnets utvikling.  Dette handler til syvende og sist om at de voksen må være gode rollemodeller og veileder for barna og gi de erfaringer med hvordan være en god digital medborger og lære de å bli deltagere i fremtidens samfunn som absolutt vil være styrt av teknologi.

 Praksis fortelling med refleksjon om digitalt medborgerskap

Det er utetid og alle barna i barnehagen er ute på området og leker. På uteområdet er det tre store piletrær og bladene har skiftet farge, og begynt å falle ned. De yngste barna leker med løvet som er falt ned, da det plutselig kommer et barn fra førskolegruppa bort og blir med i leken. Personalet er også med, og etter en stund så finner førskolebarnet er larve i alt løvet. Barnet spør den ansatte som er nærmest:

« Pia, se hva jeg fant!»

«Oi, det var en stor larve, og så mange fine farger den hadde.»

«Åssen larve er det?»

« Det vet jeg ikke, men vi kan prøve å finne ut av det sammen.»

 

Pia setter seg ned midt imellom alle barna som er kommet til, finner frem telefonen og googler «grønn og svart larve». Det kommer opp mange forslag og de ser på bildene sammen for å finne riktig larve. Etter en stund finner de ut at det er pilebladveps og den er rødlistet.

Her får flere barn erfaring med hvordan man kan benytte seg av et digitalt verktøy som smart telefon for å skaffe seg informasjon om det man finner eller lurer på. Ved at den ansatte involverte flere barn, så var det mange som fikk denne erfaringen og som ta fikk delta i samarbeid med andre for å finne informasjon om larve, samtidig som den ansatte passet på at flere fikk muligheten til å delta i et fellesskap og på den måten bevisst eller ubevisst passet på at det digitale skillet ikke ble stort og alle fikk samme tilgang på informasjon. Dette er en begynnelse på veien inn i den digitale verden som barna vil vokse opp i og som de vil møte daglig. Bergsjø et.al viser til at hvis man begynner tidlig med å introdusere digitale verktøy og bruk av disse på en god måte, så får barna bedre forutsetninger for å mestre disse senere i livet på en etisk og ansvarlig måte slik at man ivaretar demokratiet(Bergsjø et.al, 2020, s.167-169).

Litteratur

Barnehageloven(2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64).

Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64

Barne- og familiedepartementet. (1989). FNs barnekonvensjon- FNs konvensjon om barns rettigheter.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T.,& Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft-

Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/delphotographie-19300877/?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5810616">Delphine Chomel</a> fra <a href="https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5810616">Pixabay</a>

Kunnskapsdepartementet (2020). Læreplan for samfunnsfag (SAF01-06). fastsatt som

forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-samfunnsfag-og-samfunnsfag-samisk/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver. Udir.https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf