COLLAGE

I denne oppgaven har jeg planlagt og gjennomført en aktivitet med bilder sammen med barn i barnehagen. Jeg valgte å gjennomføre denne med 2-åringer for å se om de ville ha noe utbytte av en slik aktivitet, samtidig som jeg antok at aktiviteten ville bli styrt og gjennomført av meg, slik at barna ble konsumenter og ikke produsenter som deltok aktivt. 

Målet med oppgaven var å introdusere digital praksis og digitale verktøy for barna, samtidig som jeg som barnehagelærer utviklet min praksis ved å innlemme digitale verktøy i arbeidet mitt med barna. 

Før jeg gikk i gang med aktiviteten så laget jeg en didaktisk plan for arbeidet. Didaktikk er hvor teori møter praksis, her handler det ikke bare om å planlegge en aktivitet, men det handler også om å åpne opp for improvisasjon og spontanitet- det handler om å la barna medvirke og lede aktiviteten etter sine ferdighets –og modningsnivå. Det finnes ulike didaktiske modeller som kan benyttes i planleggings arbeidet i barnehagen, jeg valget å bruke en forenklet FEMIA som grunnlag for mitt didaktiske arbeid med bilder og barn. Slutt produktet skulle bli en collage av bildene som ble tatt. 

Collage er en uttrykksform som basere seg på en teknikk hvor man setter sammen ulike bruddstykker/biter til et nytt bilde, men benyttes også innenfor musikk, arkitektur samt film og animasjonsfilm (Mørstad 2022).

Didaktisk plan for aktivitet

Mål (hvorfor)	Innhold (hva)	Arbeidsmåte (hvordan)
Bli kjent med bruk av kamera på mobiltelefonen Barnet skal være aktivdeltaker (produsent)	Ta bilder av uteområdet i og rundt barnehagen	Tar med halv gruppe (5barn) Barna tar bilder av det de finner interessant på uteområdet til barnehagen.

Barna skal få erfaring med hvordan man overfører bilder fra et digitalt verktøy til et annet.  Barna får erfaringer med å velge bort og legge til noe Barna får erfaringer med å uttrykke seg i gruppe	Overføre og sortere bilder	Koble telefonen sammen med Pc og overføre bilder mellom flere enheter.  Vi sortere bildene og velger de vi vil bruke videre. Barna velger et bilde som de selv har tatt. Vi ser dette på prosjekter sammen slik at alle får delta uten å skape negativt klima.
Barna skal få erfaring med å redigere bilder på pc. Vente på tur Barna får erfaringer med å uttrykke seg estetisk ved å bruke ulike teknikker og redigerings verktøy.	Redigere bilder	Vi bruker pc samme med prosjekter slik at alle får delta og se hva vi jobber med.  Alle barna får utforske og sette sitt eget preg på arbeidet.  Barna velger selv hvordan de ønsker å redigere/manipulere bildet sitt.
Barna er produsenter Barna får erfaring med å skape noe digitalt Barna får bruke sin kreativitet og fantasi	Lage en digital collage.	Vi setter sammen bildene til et felles bilde (Collage) ved å benytte appen PicCollage

Gjennomføring 

Jeg var i forkant av aktiviteten noe usikker på om jeg hadde lagt opp til en for avansert aktivitet for barna, da det var to åringene som skulle være med. Jeg fikk delvis rett i mine antagelser og måtte justere aktiviteten noe ved å bytte ut mobiltelefonen med nettbrettet, da telefonene ble for liten å håndtere for ungene, da de alltid holdt foran linsen på telefonen når de skulle ta bilder. Her kunne jeg selvfølgelig har benyttet meg av flere hjelpemidler som stativ og stang, men dette hadde vi ikke tilgjengelig på tidspunktet for gjennomføringen. Jeg måtte og justere ned størrelsen på gruppen, da det ble utfordrende for meg som voksen å følge opp, veilede, hjelpe og støtte barna når de ble fem stykker, dette ble ned justert til et barn om gangen under selve fotograferingen, men alle fem som opprinnelig var tiltenkt å være med fikk de samme mulighetene til å fotografere. Under selve utvelgelsen av bilder så ble dette også gjennomført med et og et barn, mens utformingen av selve collage ble gjort med gruppen samlet.

Utgangspunktet mitt for aktiviteten var at barna skulle få ta bilder av uteområdet i og rundt barnehagen, slik at jeg kunne få deres perspektiv på uteområdet. Under selve gjennomføringen så var barna mer opptatt av å ta bilder av seg selv eller andre barn også se på bildene de hadde tatt, så mye av tiden ble brukt på dette. Da barn som er to år ofte ikke har et så langt arbeidsminne og lever her og nå så bød det på noen utforutsette hindringer på gjennomføringen da de ikke var interessert så lenge om gangen, og da det ble tatt mange bilder av seg selv og andre barn så ble det noe begrenset bilde materiale å benytte til denne oppgaven, men vi laget flere collage som er blitt publisert i barnehagen. Dette er valg jeg tok i lys av personvernloven og hvor jeg benyttet meg av min digitale dømmekraft, som omfatter det å ivareta barns rett til å samtykke eller ei til å dele bilder digitalt, da disse barna er to år så fant jeg det etisk ikke riktig å benytte meg av bilder av barna på min fagblogg, selv om foreldrene til barna ga samtykke til dette. Jeg finner støtte til valgene mine i flere steder i boken til Bergsjø et.al om digital dømmekraft, men hovedsakelig i kapittel fem(Bergsjø et.al, 2020, s, 111-135).

Collage

                                Uteområdet i og rundt barnehagen sett gjennom 2åringenes øyne 

Refleksjon

Barnehagens digitale praksis har fått større fokus gjennom årene og i nåværende rammeplan er det et eget avsnitt som sier noe om hvordan barnehager skal jobbe med dette. Rammeplanen gir konkrete føringer for hvordan barnehagen skal jobbe med den digitale praksisen, og alt arbeid i barnehagen skal planlegges, dokumenteres og evalueres (Kunnskapsdepartementet, 2017). Under gjennomføringen så måtte planene justeres noe da det dukket opp uforutsette hindringer på veien, men planen fungerte som en god støtte i arbeidet mot målene, og den er blitt brukt i denne delen av oppgaven for refleksjon og videre læring. Innenfor pedagogikk står didaktikk sentralt da den har som formål å fremme refleksjon og forbedre praksis (Dardanou et.al, 2021, s. 83), noe som jeg nå vil gjøre i denne delen av oppgaven. 

Som vist til tidligere så var utvalget av antall barn for stort til at dette ble en aktivitet som barna hadde noe utbytte av, men ved å justere dette ned til et og et barn så ble engasjementet til barna større og vi fikk tid til samtaler og undring, samt at barnet som deltok fikk førstehåndserfaringer med å bruke digitalt verktøy. Barna fikk på denne måten større mulighet til å være en aktiv produsent, fremfor å bli en konsument som ble passiv (Bølgan, 2018, s. 99) - noe som også var et av målene med aktiviteten, nettopp at barna skal være aktive deltakere. Her kunne man lett bare gjennomført det som var utgangspunktet i planen med å opprettholde gruppe størrelsen, men om barna da hadde fått de erfaringer og positive opplevelsene av denne aktiviteten er noe usikkert, da det ble en del vente tid og uro i gruppen når vi var mange. 

En slik aktivitet som dette bidrar til samspill og dialog rundt oppgaven og ved å skulle lage noe felles gir dette barna erfaringer med å samarbeide, komme med sine meninger og medvirke til hvordan sluttresultatet blir. Jeg som profesjons arbeider er ikke opptatt av resultatet, men av prosessen og gjennom en slik prosess som vi har vært gjennom her opplevde jeg at barna gledet seg over de ulike fotografiene som de hadde tatt selv og som de andre i gruppen hadde tatt. Barnas engasjement var varierende, og dette henger nok sammen med alder og størrelse på gruppen. 

Jeg hadde i forkant av aktiviteten en antakelse av at dette var for avansert for dem, noe som jeg på noen områder fikk bekreftet, mens på andre områder fikk avkreftet. På de områdene som jeg fikk bekreftete antakelsen min så var det mer på det organisatoriske planet, som ved størrelsen på gruppen og valg av digitalt verktøy samt barnas ulike tidligere erfaringer med å ta bilder med mobiltelefon. Ved å justere dette til mindre gruppe, bytte ut mobiltelefon med nettbrett så var dette faktorer som var med på å endre barnas engasjement. Når det kom til selve fotograferingen og redigeringen samt håndtering av digitale verktøy så jeg fort at flere av barna hadde vært med på dette tidligere og at de har kompetanse på dette området som jeg ikke hadde ventet, samtidig som de lærte utrolig fort de tingene som de kanskje ikke var så kjent med fra tidligere. Ved å gjøre denne typen aktivitet sammen med andre i barnehagen, så vil barna få samme utgangpunkt og kjennskap til verktøyene. På denne måten er man med på å utjevne de sosiale skjevhetene i samfunnet når det kommer til tilgang til digitale verktøy, noe som kan være viktige erfaringer senere under skolegang og videre arbeids liv. Dette er et viktig arbeid siden teknologien forandre seg hele tiden og barna som vokser opp i dag kommer til å møte dagens teknologi og fremtidens teknologi uansett( Dardanou et.al, 2021, s. 52-53), da er det vår oppgave i barnehagen å se til at alle barn får de samme forutsetninger for å lykkes. 

Jeg valget PicCollage som redigeringsverktøy, da dette er et verktøy jeg har god kjennskap til fra tidligere. Her støtter jeg med til det Bølgan trekker frem i sin bok om at utgangspunktet for den digitale praksisen må basere seg på kompetansen og verktøyene som allerede finnes( Bølgan, 2018, s.29). Siden jeg hadde god kjennskap til PicCollage som verktøy så kunne jeg vise barna hvordan dette brukes også kunne de få prøve å utforske dette selv etterpå. Her fikk barna førstehåndserfaringer med hvilke egenskaper og muligheter som ligger i et slikt verktøy. Jæger et.al bruker begrepet affordans i sin bok og viser til at begrepet referer til egenskaper et objekt har i omgivelsen samt muligheten til ulike handlinger(Sandvik & Tandberg, 2019, s 165), handlingen under denne aktiviteten er fotografering, redigering og manipulering.

 

Hva kan disse bildene «fremkalle» / tydeliggjøre fra barnehagens hverdag?  

Kolle et.al skriver følgende ved å trekke frem ulike situasjoner i hverdagen i barnehagen kan man skape ny teori og praksis. Man retter oppmerksomhet mot sider man tidligere ikke la merke til ved å dokumentere hverdagen gjennom barna (Kolle et.al, 2017, s. 62). Gjennom denne aktiviteten så fikk jeg erfaringer med hva barna er opptatt av og det var helt andre sider av hverdagen enn hva jeg trodde. Vi har organisert og lagt til rette for flere ulike typer lek både ute og inne, men gjennom deres blikk og gjennomføring så viste det seg at de ikke var så opptatt av disse tingene som jeg trodde, men at de var opptatt av menneskene rundt seg. Dette kom tydelig frem i hvor fokuset deres var når de fotograferte ved at de fotograferte andre barn og seg selv. Dette har vært med på å skape refleksjoner i personalgruppa i etterkant på hvordan vi videre skal jobbe med gruppen, med digitale verktøy samt hva vi skal ha prosjekt arbeid om.

Siden mye av bilde materialet ikke er vist her i oppgaven, men henger i barnehagen har dette vært med på å skape sosiale og språklige arenaer mellom barn- barn og mellom barn-voksen ved at barna ofte ser på, snakker om og viser frem til de rundt seg hva de har vært med på å lage.  I et sosiokulturelt syn på hvordan barn lære språk så ser man på at aktiv deltakelse i ulike situasjoner er viktige forutsetninger for språkutviklingen( Jæger et.al, 2019, s. 73-74). Dette er ikke noen ny kunnskap for meg, men at denne typen aktivitet skulle ha så stor innvirkning på dette visste jeg ikke og har gitt meg ny kompetanse og lyst til å gjøre denne typen aktivitet oftere og med flere ulike barnegrupper. 

Dette har også gitt enda en dimensjon til samarbeid mellom barnehagen og hjemmet ved at foreldrene har fått sett på hva barna har laget og de har fått innblikk i prosessen til barna gjennom dokumentasjonen som ble gjort underveis. Dette har gitt oss et utgangspunkt for felles refleksjoner i bruk av digitale verktøy med barn hvor også foreldrene ser at barna har masse kompetanse på dette området.  

 

Litteratur

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T & Vik, L,G,V., (2020) Barn og unges digitale  dømmekraft- verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget. 

Bølgan, N, B., (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende. 

Fagbokforlaget. 

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D., (2021) Barnehagens digitale arenaer. 

Universitetsforlaget. 

Jæger, H.(2019). Flerspråklighet og teknologi- tre barn hører sitt eget språk på iPad. I Jæger, 

H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L., (Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (utg.1, opplag.2, s. 73-87). Cappelen Damm Akademiske. 

Kolle, T., Larsen, A,S & Ulla, B. (2017). Pedagogisk dokumentasjon- inspirasjon til  bevegelige praksiser.(2.utg). Fagbokforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for  barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-forbarnehagen-bokmal2017.pdf

Mørstad, E. (2022. 6. februar).  I Store norske leksikon. https://snl.no/collage

Sandvik, M & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I 

Jæger,H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(red.), Digitale 

barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (utg.1, opplag.2, s.157-180). Cappelen Damm Akademiske