søndag 9. oktober 2022

DIGITALT MEDBORGERSKAP

I denne oppgaven skal jeg forklare hva digitalt medborgerskap er, samt gi en beskrivelse for hvorfor det er viktig i barnehagen og komme med en praksis fortelling på hvordan dette kan praktiseres i barnehagen.

Så hva er digitalt medborgerskap?

Digitalt medborgerskap betyr å være i stand til å delta i demokratiske prosesser i det digitaliserte samfunnet vi lever i( Bergsjø et.al, 2020, s. 21). Det omfatter to sider av den digitale praksisen - å ha tilgang til ulike digitale verktøy, men og om ferdigheter til å bruke de digitale verktøy og delta i den digitale verden på en god og etisk måte. I rammeplan fokuseres det på at den digitale praksisen skal bidra til barns lek og læring, samtidig som det skal brukes med omhu og at barna skal få utvikle en begynnende etisk forståelse gjennom at barnehagen utøver digital dømmekraft(Kunnskapsdepartementet, 2017, s.44-45). Søkelyset er først og fremst på de sosiale og det teknologiske sidene av den digitale praksisen, i tillegg kildekritikk og opphavsrett. Dette er selvfølgelig viktige områder å ha søkelys på, men man burde kanskje også ha trukket med seg digitalt medborgerskap i denne sammenhengen.

I 2020 kom begrepet digitalt medborgerskap inn som et eget tema i fagplan for skolen(LK20), men allerede i 2014 ble begrepet benyttet første gang i forbindelse med utdanning. Det er per i dag ikke nevnt i sammenheng med barnehagen, noe som man kan stille seg undrende til,  da man i andre politiske dokumenter ofte likestiller barnehage og skole på flere områder. Barnehagen sies å være det første stadiet i opplæringen, så da kan man undre seg over at digitalt medborgerskap ikke er nevnt i rammeplan eller andre styrende dokumenter for barnehagens oppgaver og innhold- betyr det at barn i barnehagen ikke er kompetente nok til å utvikle digitalt medborgerskap, eller at de ikke ses på som medborgere i det digitale universet- det er jo et paradoks da de aller fleste barna er mer og mer på digitale medier og har mer kunnskap og kompetanse på dette området, enn voksen og eldre mennesker, men også har en lovfestet rett til å delta i demokratiske prosesser og si sin mening j.fm artikkel 13 i FNs barnekonvensjon ( FNs barnekonvensjon, 1989, §13).

Hvorfor er digitalt medborgerskap viktig i barnehagen?

Digitalt medborgerskap handler om at man er en samfunnsaktør på internett og i den digitale verden. Med den digitale utviklingen som er kommet og som fortsatt er under stor utvikling, så har det dukket opp noen utfordringer som man ikke hadde tidligere. Samfunnet i dag er et demokratisk og mangfoldig samfunn, med økende ulikheter hevder Bergsjø et.al (2020, s. 173). Deltakelse i samfunnet krever noen sett med holdninger og ferdigheter som er gjeldende for det norske samfunnet og som man finner allerede i barnehagens verdigrunnlag hvor det står at:


barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene.

                                                                                               (Barnehageloven,2005,§1)

 

Barn i dag vokser opp i en digitalisert verden og vår oppgave om voksen blir å hjelpe barn til å forstå hvordan man navigere godt i den digitaliserte verden. Når lov for barnehager fremhever at verdiene skal bygge på humanistisk arv og tradisjon, samt at man skal ha respekt for menneskeverdet og at alle er likeverdige så er det et stort ansvar voksen har når det kommer til dette arbeidet. Som profesjonsutøver vet man at man har et stort ansvar når det kommer til arbeidet i barnehagen, da alle barn som går i norske barnehager kommer fra ulike hjem med ulik praksis og forståelse for hva den digitale verden betyr og gjør med barn. Med digitaliseringen følger det med mange muligheter som ikke var tilgjengelig før blant annet med raskt informasjons søk, rask deling av bilder og reklame etc., men det følger også store utfordringer og dilemmaer. Det er her den digitale dømmekraften kommer inn og som er viktig for å bli en digital medborger som tar gode valg på nettet, for teknologien er ikke nøytral slik man kanskje har hevdet tidligere. Når vi bruker nettet og digitale medier så er disse bygget opp på algoritmer ( oppskrifter på hvordan spesifikke problemer løses (Bergsjø et.al, 2020, s. 39). De sidene som man benytter på nettet, samler inn informasjon på hva man ser på/bruker dette til også lager de en digital profil på hva man er opptatt av og kommer så med forslag for hva du vil ha nytte av senere. Dette kan være med på å styre tankesett og nyheter som man mottar/leser. Her kan man også stå i fare for at demokratiet legges under press, da algoritmen som brukes mot oss, kan på sikt styre tankesettet vårt og påvirke oss i valgene vi tar For barn så kan dette dreie seg om reklame som rettes direkte mot dem, som i Norge ikke er lov! Vi klare ikke å skjerme barn mot alt det som kommer, men vi kan sette de i stand til å ta gode etiske valg og være kritisk til alt som møter de slik at de setter en grense for seg selv, slik som de lærer i andre kontekster i barnehagen. Et annet viktig området som man skal være oppmerksom på i barnehagen er at det digitale skillet ikke blir for stort, da dette frarøver individer å delta i demokratiske prosesser som har innvirkning på samfunnets utvikling.  Dette handler til syvende og sist om at de voksen må være gode rollemodeller og veileder for barna og gi de erfaringer med hvordan være en god digital medborger og lære de å bli deltagere i fremtidens samfunn som absolutt vil være styrt av teknologi.

 Praksis fortelling med refleksjon om digitalt medborgerskap



Det er utetid og alle barna i barnehagen er ute på området og leker. På uteområdet er det tre store piletrær og bladene har skiftet farge, og begynt å falle ned. De yngste barna leker med løvet som er falt ned, da det plutselig kommer et barn fra førskolegruppa bort og blir med i leken. Personalet er også med, og etter en stund så finner førskolebarnet er larve i alt løvet. Barnet spør den ansatte som er nærmest:

« Pia, se hva jeg fant!»

«Oi, det var en stor larve, og så mange fine farger den hadde.»

«Åssen larve er det?»

« Det vet jeg ikke, men vi kan prøve å finne ut av det sammen.»

 

Pia setter seg ned midt imellom alle barna som er kommet til, finner frem telefonen og googler «grønn og svart larve». Det kommer opp mange forslag og de ser på bildene sammen for å finne riktig larve. Etter en stund finner de ut at det er pilebladveps og den er rødlistet.

Her får flere barn erfaring med hvordan man kan benytte seg av et digitalt verktøy som smart telefon for å skaffe seg informasjon om det man finner eller lurer på. Ved at den ansatte involverte flere barn, så var det mange som fikk denne erfaringen og som ta fikk delta i samarbeid med andre for å finne informasjon om larve, samtidig som den ansatte passet på at flere fikk muligheten til å delta i et fellesskap og på den måten bevisst eller ubevisst passet på at det digitale skillet ikke ble stort og alle fikk samme tilgang på informasjon. Dette er en begynnelse på veien inn i den digitale verden som barna vil vokse opp i og som de vil møte daglig. Bergsjø et.al viser til at hvis man begynner tidlig med å introdusere digitale verktøy og bruk av disse på en god måte, så får barna bedre forutsetninger for å mestre disse senere i livet på en etisk og ansvarlig måte slik at man ivaretar demokratiet(Bergsjø et.al, 2020, s.167-169).

Litteratur

Barnehageloven(2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64).

Lovdata. https://lovdata.no/lov/2005-06-17-64

Barne- og familiedepartementet. (1989). FNs barnekonvensjon- FNs konvensjon om barns rettigheter.

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bfd/bro/2004/0004/ddd/pdfv/178931-fns_barnekonvensjon.pdf

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T.,& Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges digitale dømmekraft-

Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/delphotographie-19300877/?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5810616">Delphine Chomel</a> fra <a href="https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5810616">Pixabay</a>

Kunnskapsdepartementet (2020). Læreplan for samfunnsfag (SAF01-06). fastsatt som

forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/fagspesifikk-stotte/nytt-i-fagene/hva-er-nytt-i-samfunnsfag-og-samfunnsfag-samisk/

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver. Udir.https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Jobber du bare i barnehage?

I går fikk jeg  et spørsmål som jeg har fått flere ganger før, men som jeg ikke tidligere har reagert noe særlig på nettopp fordi det har ik...