 |
| Bildet hentet på Pixabay, tatt av Chen |
I denne oppgaven skulle
jeg produsere en sammensatt tekst basert på aktivitet med barn. Jeg har til denne
oppgaven valgt å ta med meg et barn som ofte velger bort lese og tegne aktiviteter
av ulike årsaker som jeg ikke går noe videre inn på her av personvernet til dette
barnet. Målet med aktiviteten var å skape en arena for dette barnet hvor barnet
ville oppleve glede og motivasjon, samt en arena hvor barnet selv produserte
noe fremfor å få et ferdig produkt. Et annet mål med aktiviteten var også å skape
en arena hvor barnet fikk bruke språket sitt og komme med sine tanker og ideer
til hvordan denne sammensatte teksten skulle bli. Før jeg går videre vil jeg
komme med noen begrepsavklaringer som jeg vil bruke videre i oppgaven.
Begrepsavklaring
Multimodalitet er et
begrep som vi støter ofte på i forbindelse med medier, språk og tekst. Begrepet
multimodal betyr kommunikasjon og meningsskaping ved å bruke ulike modaliteter
til å skape et felles uttrykk. Å sette sammen lyd, stillbilde og skrift skaper
et multimodalt uttrykk og på den måten settes det ofte likhetstegn mellom
sammensatte tekster og multimodale uttrykk(Waterhouse, 2013, s. 97). Anne Løvland
som Sandvik og Vik viser til definerer multimodalitet slik:
«Multimodale tekster kombinerer enheter som skaper mening
på forskjellig måte»
(Sandvik
&Vik, 2019, s 52).
Digitale fortellinger, eller
digital storytelling skiller seg fra tidligere muntlig fortellertradisjoner hvor
stemme og kroppsspråk var de bærende modalitetene på formidlingen, til at det i
større grad i takt med den teknologiske utviklingen ble mer skjermbaserte, multimodale
fortellinger der flere meningsskapende ressurser ble utnyttet. Slike
fortellinger består av flere modaliteter som sette sammen for å kommunisere et
budskap. En slik fortelling kan lages på ulike måter og baseres seg ofte på en
muntlig fortelling der barn står for innhold og dramaturgien, og på slik gir barn
verdifulle førstehånderfaringer til å se koblingen mellom tale språk og skrift
språk(Vaags & Sandø,2021).
Beskrivelse av aktiviteten
Jeg hadde i forkant av
aktiviteten laget en plan for hva, hvordan og hvorfor vi skulle gjøre dette. Som
nevnt tidligere så valgte jeg her å ta med meg et barn, da dette barnet ofte
valget vekk aktiviteter som lese og tegne, men som var glad i å være ute og som
var meget kompetent på digitale verktøy. Jeg måtte underveis i aktiviteten
gjøre endringer som medførte at jeg måtte endre på planen min. Jeg kommer
tilbake til det senere på valgene som ble tatt i den prosessen, men viser her
til både det opprinnelige planen og det reviderte planen.
Den planlagte aktiviteten:
|
Hva
|
Hvordan |
Hvorfor |
|
Lage
en sammensatt tekst ved bruk av appen Book creator |
Tur
i nærmiljøet rundt barnehagen sammen med barnet og la barnet ta bilde av det
barnet finner interessant. Sette
oss ned sammen og se på bilde materiellet og velge ut de som skal være med i fortellingen.
Jeg
skriver ned det barnet vil ha med. Vi
setter bilder og tekst sammen til en digital bok. |
Målet
med aktiviteten er å fremme skaper glede, motivasjon og engasjement hos barnet
til å delta. Lage
en arena hvor barnet kan uttrykke seg verbalt og visuelt. Gi
barnet erfaring med skapende og sosiale interaksjoner. |
Den reviderte aktiviteten:
|
Hva |
Hvordan
|
Hvorfor |
|
Lage
en sammensatt tekst ved bruk av appen Book Creator. |
Barnet
og foreldrene tar bilder av kjæledyrene til barnet hjemme. Disse sendes på
epost til meg, hvor jeg sammen med barnet ser på dem og lar barnet velge ut de
som barnet vil ha med i fortellingen sin. Jeg
skriver ned det barnet forteller om bildene og det barnet vil ha med i fortellingen.
Vi
setter bilder og tekst sammen til en digital bok. |
Målet
med aktiviteten er å fremme skaper glede, motivasjon og engasjement hos barnet
til å delta. Lage
en arena hvor barnet kan uttrykke seg verbalt og visuelt. Gi
barnet erfaring med skapende og sosiale interaksjoner. |
Den sammensatte teksten
Refleksjonsnotat
Utgangspunktet for
aktiviteten var å ta med barnet på tur i nærmiljøet rundt barnehagen og la
barnet ta bilder av det som barnet var opptatt av. Dette ble ikke helt slik som
det var tenkt da barnet ikke hadde noe særlig interesse av å ta bilder mens vi
var ute, men var opptatt av å fortelle om hva marsvinene som det hadde hjemme
kunne spise og ikke spise av det vi så ute. Barnet var også meget opptatt av å
knytte de ulike fargene vi så til fargene på marsvinene. Vi fikk ikke tatt noen
bilder da barnet ikke var interessert, selv og jeg forsøkte å utvide barnets perspektiv
gjennom ulike spørsmål som: «men skulle vi tatt bilde av gresset og bruke
det i boken vår, da marsvinene dine kan spise det?» eller « vi kan jo ta
bilde av kumlokket som du sa hadde sammen farge som Stripa?». Men barnet
var ikke interessert og fortsatte bare å gå. Vi valgte etter hvert å gå tilbake
til barnehagen.
Jeg valgte derfor å endre
på selve aktiviteten og forslo for barnet at vi kunne lage en fortelling om
marsvinene til barnet, men at vi da måtte snakke med foreldrene og spørre om de
kunne hjelpe oss. Barnet ønsket dette og jeg snakket med foreldrene og spurte om
de kunne hjelpe barnet med å ta bilder av marsvinene sine, for så å sende de
til meg på epost så kunne vi jobbe videre med dette i barnehagen. Foreldrene
var positive til dette og de hadde gjennomført dette samme dag slik at jeg fikk
bildene allerede neste dag så vi kunne fortsette aktiviteten. Bare ved å endre
litt og inkludere barnets tanker og ideer, samt foreldrene til deltakere i
aktiviteten fikk jeg inkorporert samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen og
ivaretatt barns medvirkning som er pålagt oss som jobber i barnehagene gjennom
ulike styringsdokumenter (Rammeplan og barnehageloven). Jeg finner også
støtte til valgene jeg tok hos Bergersen som trekker frem at arbeidet med barns
digitale fortelling kan inngå som er samarbeid mellom barnehage og hjemmet og
på den måte stimulere den kreative prosessen hos barn, men at det da er viktig å
være lydhøre for barns innspill underveis(Bergersen,2016, s 186-187).
Men ved at jeg åpnet opp
for en gjennomføring som inkluderte hjemmet ble det flere ledd i prosessen med
bildetaging og redigering av disse. Det ble brukt noe mer tid på å føre bildene
over til appen som vi skulle bruke, da vi først måtte laste de ned fra epost, til
pc for så å legge disse inn i Book Creator. Men dette er en del av læringsprosessen
og ved at dette ble gjort sammen med barnet, ga det barnet mange førstehånderfaringer
med flere prosesser i en slik aktivitet som er med på å utvide barnets forståelse
for flere sider av den digitale teknologien. Det å gi barnet kunnskap og erfaringer
med skapende bruk av digitale verktøy er med på å bygge opp barnets digitale
kompetanse som gir dem muligheter til å påvirke det samfunnet de vokser opp (Bølgan,
2018, s. 54&59).Ved at de er aktive produsenter digitalt får de økt kompetanse
og kunnskap- og dette gir dem makt i et samfunn hvor informasjon og kunnskap er
viktige faktorer for å være en samfunnsborger. Her kommer også barnehagens
ansvar og oppgave inn når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller og ikke
skape et digitalt klasseskille(Waterhouse 2013, s 103. Bølgan, 2018, s 44), noe
som jeg i etterkant av aktiviteten ikke kan si at jeg har oppfylt helt da denne
aktiviteten var for et barn, men samtidig så var det flere begrunnelser til at
jeg akkurat denne gangen valgte et barn og ikke en større gruppe.
Som nevnt tidligere så var
dette barnet et barn som valgte bort lese og tegne aktiviteter av ulike årsaker
og hvor jeg som pedagogisk leder har et ansvar for at alle barn i barnehagen
skal bli gitt de samme muligheten for allsidig utvikling samt sikre at alle får
ta del i og medvirke til fellesskapet(Kunnskapsdepartementet, 2017,s.7). Dette
barnet er ofte det som ikke sier så mye i større grupper og på den måten ikke
får kommet så godt frem med sine ideer og tanker, noe som var en av begrunnelsen
til valg av barn og antall.
I arbeidet med å sette
sammen den digitale fortellingen oppsto det mange samtaler mellom meg og barnet
som er med på å fremme barnets ideer og tanker, og på den måten sier noe om at
det å jobbe med digitale verktøy ikke nødvendigvis er passiviserende og helse
skadelig for barn og at barn kun blir digitale konsumenter-noe som har vært
rådende tanke blant skeptikerne og som også Bølgan viser til når hun skriver om
profesjonsfaglig digital kompetanse(Bølgan, 2018, s.59-78), men at gjennom en
slik aktivitet som her så er barnet en produsent som skaper sitt eget multimodale
uttrykk, og det skapte en arena for interaksjon mellom meg som voksen og barnet
noe som er med på å bygge relasjoner, men som og var med på utvide barnets språk
da vi møtte på en del begreper som vi sammen måtte finne ut av hva betød.
At jeg hadde valgt å
benytte meg av Book Creator som verktøy var at denne appen kjente jeg godt til
fra tidligere, samtidig som den gir mange muligheter til å skape et multimodalt
uttrykk da jeg har alt jeg trenger i appen. Book Creator er også det som omtales
som en åpen app hvor barnet kan utforske og bli kjent med muligheten som er
tilgjengelige samtidig som barnet skaper noe eget, appen er laget slik at det
ikke finnes en måte å bruke den på(Bølgan, 2018, s. 99), men at man kan bruke
ulike modaliteter for å skape et multimodalt produkt som en sammensatt tekst. Å
bruke den digitale teknologien er ikke vanskelig, men det er større
utfordringer med å lage de gode pedagogiske rammene ( Sandvik & Tandberg,
2022, s. 176), det er her personalet profesjonsfaglige digitale kompetanse
kommer inn. Dette handler om de mest grunnleggende digitale ferdigheter, holdninger
og kunnskap som personalet har og som preger valgene som tas når det handler om
å bruke eller ikke bruke de digitale verktøy( Giæver & Gjølstad, 2022,
s.234), og man ser i dag at det er litt tilfeldig hvordan dette brukes utfra
kompetansen som ansatte har. Bølgan peker på at det å opparbeide profesjonsfaglig
digital kompetanse går hånd i hånd med det å være en lærende organisasjon, så
kan man jo stille seg spørsmålet om ved å ikke øke sin egen kompetanse på dette
området jobber i tråd med de forskrifter som er pålagt- men det vil jeg ikke
utdype noe mer i denne oppgaven.
Hva ville jeg gjort annerledes neste gang?
Jeg hadde nok tatt med
meg en større gruppe barn og satt av mer tid slik at man fikk med flere
perspektiver og innfallsvinkler til den sammensatte teksten. Ved å ha med flere
barn så ville dette skapte en arena for demokratiske prosesser og et større fellesskap,
samtidig som flere barn ville fått erfaringer med å bruke de digitale verktøy. Jeg
ser også nå hvordan denne aktiviteten hadde en effekt på dette ene barnet ved at
barnet turte å bruke språket sitt aktivt og at barnet fikk mange muligheter til
å ta valg for hvordan prosessen skulle bli, hvor dette kan være en aktivitet
som kan støtte barn som strever på ulike områder. For flerspråklige barn kan
denne måten å jobbe på fremme forståelsen av komplekse barnebøker, samt gi dem
en gryende litterasitet ( Sandvik & Vik, 2019, s49). Denne form for
aktivitet har også en funksjon som dokumentasjon på det arbeidet som gjøres i
barnehagen, og skulle jeg endret noe så hadde det vært å skrive ut sidene i boken
slik at det kunne heng i barnehagen og på slik måte være en inngang til videre
tanker, refleksjoner og samtaler mellom barn- barn og barn-voksen samt
barnehage-hjem.
Litteratur
Bergersen, O.(Red.). (2016). Barns flerkulturelle
steder- kulturskaping, retorikk og
barnehageutvikling. Universitetsforlaget
Bølgan,N, B,.(2018). Digital praksis i
barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.
Fagbokforlaget.
Forskrift om rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om
rammeplan for barnehagens
innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).
Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487
Giæver, T, H. & Gjølstad, E. (2019).
Implementering av nettbrett for digital praksis i
barnehagen. I Jæger,
H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale
barnehagepraksiser-
teknologi, medier og muligheter(s.232-249). Cappelen Damm
Akademisk
Sandvik, M & Tandberg, C. (2019).
Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Jæger, H.
Sandvik, M & Waterhouse,
A-H, L(Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi,
medier og muligheter (s.157-180). Cappelen Damm Akademisk
Sandvik, M & Vik, M. (2019). «Hva
hadde katten på ryggen?»- fra høytlesing til digital
bildebokskaping i
en flerspråklig barnegruppe. I Jæger, H. Sandvik, M & Waterhouse,
A-H, L(red.), Digitale
barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (s. 48-
72). Cappelen Damm Akademisk
Vaags, A & Sandø, H. (2021, 23.mai). Barns
meningsskapende prosesser i digitale
fortellinger. NTNU-Nasjonalt
senter for skriveopplæring og skriveforskning.
https://skrivesenteret.no/ressurs/barns-meningsskapende-prosesser-i-digitale-fortellinger/
Waterhouse, A-H, L, (2013). I materialenes
verden- presektiver og praksiser i barnehagens
kunstneriske virksomhet. Fagbokforlaget
Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/chenspec-7784448/?utm_source=link-
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar