I denne oppgaven skulle
jeg planlegge en aktivitet der barna skulle være produsenter og utforme et
spill, med spilleregler også gjennomføre spill økten. Jeg har til denne
oppgaven valgt å ta med meg tre barn på fire år som er flerspråklig og som strever
i det sosiale samspillet med andre barn på grunn av språklige utfordringer. Målet
med oppgaven var å legge til rette for skaper glede og lage en språkstimulerende
aktivitet som engasjerte barna. Barna fikk selv muligheter til å velge hvilke
verktøy de ønsket å bruke, samt lage spilleregler og prøve ut spillet i sin
helhet. I etterkant av aktiviteten skulle jeg reflektere og drøfte hvilken merverdi
dette har for barna samt hvordan vi arbeidet gjennom hele prosessen fra start
til slutt.
Plan for aktiviteten
|
MÅL
MED AKTIVITETEN |
HVA
SKAL VI GJØRE |
HVORDAN
SKAL VI GJØRE DET |
|
Utvikle
skaper gleder og lærings arena for barna gjennom å lage et spill fra start
til slutt Utforske
og bli kjent med ulike digitale verktøy og apper Se
sammenheng mellom det digitale og det analoge. Utvikle
min egen digitale kompetanse Språkutvikling
med begrepslæring |
En
gruppe med tre barn og en voksen skal delta i prosjektet. Vi
finner bilder vi vil bruke til spillbrett og spill brikker. Vi
printer ut brett og brikker før vi laminere og klipper ut. Vi
lager spilleregler før vi spiller. Dokumenterer
prosessen i etterkant sammen med barna. |
Vi
finner bilder på internett som vi ønsker å bruke i spillet vårt. Vi
kopiere bildene vi vil ha til pc-en før vi setter de sammen til spillbrett og
lager spill brikker. Vi
redigere bildene i google foto slik at de har samme størrelse og format. Den
voksne tar bilder av prosessen underveis for å lage dokumentasjon. |
Bilder fra aktiviteten
Refleksjon
Spill aktivitet i
barnehagen er ofte lystbetont og morsomt og har på den måten mange positive egenskaper.
Å spille spill er sosialt og barna får øve på turtaking, konfliktløsning samt at
det er en god arena for kommunikasjon og samspill. Darre hevder at voksne kan
ødelegge magien rundt spill aktiviteter, da de voksen ofte blir opptatt av
læring (Darre, 2013, s.45) , men kan ikke dette være både og lurer jeg på? Spill
er jo lek slik jeg ser det, og når vi vet at lek ofte er lystbetont, morsomt og
på barns egne premisser samtidig som vi ser på leken som en læringsarena- kan
da ikke spill aktiviteter ha samme verdi? Jeg mener jo at dette kan likestilles
og prøver også gjennom denne aktiviteten her å nettopp få frem dette.
I forkant av aktiviteten
så hadde jeg laget en plan for hva vi skulle gjøre, samt tenkt ut hvordan vi
skulle gjøre dette. Som nevnt tidligere så hadde jeg valgt meg ut tre barn som strever
i det sosiale samspillet med andre på grunn av språklige utfordringer. Disse
barna er ivrige på å spille spill, men det ender ofte opp med konflikter og
oppløsning av aktivitetene rundt spillet pga. språk vansker. Jeg tok
utgangspunkt i barnas interesser for lottospill og bygget videre på dette i
aktiviteten. Jeg hadde også satt noen rammer rundt for hvilken type bilder
barna kunne velge utfra. Her hadde jeg lagt begrepslæring til grunn, men barna
fikk selv bestemme hvilke bilder av de ulike begrepene vi skulle ha med. Dette
gjorde vi sammen på pc. Dette skapte et engasjement hos ungene, hvor de fikk
utforske, diskuterer, vente på tur og lytte til hverandre. Høigård hevder at
den mest verdifulle aktiviteten foran en skjerm, nettopp er det språklige
samspillet mellom barn og voksen (Høigård, 2013, s. 245). Gjennom arbeidet med
å finne bilder oppsto det mange gode samtaler mellom barna samt mellom meg og
barna, dette var med på å fremme deres tanker og ideer rundt aktiviteten, som
økte deres engasjement til videre deltakelse. Her støtter jeg meg til Darre som
skriver: når barn blir engasjert i noe så er sannsynligheten stor for at de
lærer underveis. Barn blir engasjert når de får sette sitt preg på noe uavhengig
om det er i lek, i spill eller i andre aktiviteter- det er vår oppgave som
voksne å legge til rette for slike arenaer (Darre, 2013, s.46).
Dette er vi også
forpliktet til å gjøre gjennom styringsdokumentene Barnehageloven og Rammeplan
som trekker frem at barn har krav på å oppleve et stimulerende miljø som
støtter deres lyst til å leke, utforsk, lære og mestre. Barnehagen skal være en
arena hvor barn får undersøke, oppdage og forstå sammenhenger og på den måten
få ny innsikt og utvide sine perspektiver (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Bølgan (2018, s. 51) skriver
at
«gjennom
digitale aktiviteter hvor barn støtter hverandre, kan de få en begynnende forståelse
for hvordan man deltar i et fellesskap, der ulike uttrykk og meninger blir satt
pris på»
Ved at jeg valgte å ha
med tre barn så skapte jeg en arena hvor disse fikk delta i en demokratisk
prosess, da det ble noen situasjoner hvor vi måtte diskutere litt frem og tilbake
på hvilke bilder vi ville ha med i spillet. Jeg klarte å skape et fellesskap
for disse tre hvor de sammen skapte noe som hadde en verdi for dem ikke bare
sosialt, men også språklig- da de turte å være aktive, deltakende og ansvarlige
for hvordan prosessen skulle bli. De fikk også mange muligheter til å bruke
verbal språket sitt både på sitt eget morsmål, samt norsk. Når prosessen er en
lek vil dette skape et økt engasjement hos barna som medfører at de ønsker å
gjøre dette igjen og igjen- noe som også jeg erfarte, da barna har spurt om vi
kan gjøre det en gang til.
En slik aktivitet kan å
være en brobygger mellom språkene som kan være til god støtte for videre språkutvikling.
Undheim skriver i sin bok «Del gleder» at når barn er aktive deltakere i
produksjonene av spill, lærer de hvordan et spill blir til samtidig som de får
påvirke innhold og layout. Og at selve aktiviteten med å lage spill kan være en
språkstimulerende aktivitet fordi barn øver på begrep, ord og uttrykk underveis
og ikke bare i selve spill aktiviteten (Undheim, 2015, s.56). Dette så jeg også
i etterkant av selve aktiviteten når jeg skulle jobbe med bildene som
dokumenterte prosessen, så ønsket barna være med på denne delen av oppgaven
også, noe jeg lot de få bli med på. Her benyttet vi oss av fotoredigerings
appen Pic-Collage hvor vi satte sammen bilder fra prosessen og la til tekst. Ungene
jobbet sammen om dette, mens jeg la på teksten. Her ble det også mange interaksjonene
mellom barna og meg hvor de igjen fikk rom og tid til å uttrykke seg verbalt.
De måtte også samarbeide for å finne ut hvilke layout som skulle benyttes.
Mediabasert lek er blitt
mer vanlig for barn i barnehagealder og digitale verktøy har fått sin plass i
barnehagen skrev Høigård i sin bok allerede i 2013. Hun trekker videre frem at
når barn skal lære seg nye begreper så trenger de førstehånderfaringer og samtaler
rundt begrepene, og hun viser til barn bygger opp kunnskap sammen gjennom lek (Høigård,
2013, s. 245), og det er nettopp det jeg mener at en slik type aktivitet som
dette er, lek! Å hjelpe barn inn i lek er en av våre viktigste oppgaver i barnehagen
da vi vet hvor mye som skjer i leken som er viktig for barna allsidige
utvikling, hvorfor kan da ikke en digital tilnærming som digitale spill byr på likestilles
med lek? Dette avhenger av personalet kompetanse og holdninger til de digitale verktøyene
samt til våre metoder og vår tilstedeværelse.
Litteratur
Bølgan, N, B. (2018). Digital
praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.
Fagbokforlaget.
Darre, C,F. (2013). Kreativ
bruk av digitale verktøy.- Digital praksis i barnehagen.
Kommuneforlaget
Forskrift om rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om
rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).
Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487
Høigård, A. (2013). Barns
språkutvikling- muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar