HØY SKJERMBRUK KAN HEMME BARN UTVIKLING.

 

I dette innlegget skal jeg formulere et motsvar eller en reaksjon på et presseoppslag som omhandler digitale praksiser i barnehagen, direkte eller indirekte. Mitt valg falt på artikkelen Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling som ble publisert på Forskning.no. Oppslaget basere seg på forskning gjort av NTNU i perioden 2007 til 2012, kalt Tidlig trygg i Trondheim. Det ble gjort undersøkelser på om det er sammenheng mellom barns mentale helse og skjermbruk. Studien er basert på en rekke tester og intervjuer, og det var ca. 1000 barn som deltok hvert andre år i alderen fire, seks og åtte år. Resultatene er analysert og funnen tilsier at det er en sammenheng mellom emosjonsutvikling og barns skjermtid (Stabell, 2019).  Når vi snakker om emosjonsutvikling så er det utviklingen av ferdigheter som hjelper barn å forstå egne og andres emosjoner, men også hvordan håndtere og regulerer disse (University of Stavanger, 2014, 1,15). Jeg vil trekke frem argumenter for hva jeg som profesjonsutøver kan gjøre for å forhindre eller redusere denne utviklingen i barnehagen.

Det har vært en rivende utvikling digitalt i samfunnet og i dag preges samfunnet av teknologi og digitalisering. Norge er et av de landene i verden som er mest digitalisert (Bølgan, 2018, s. 20), og tall hentet fra Statistisk sentralbyrå viser at 96% av hele Norges husholdninger hadde tilgang til internett (SSB, 2020). Barnehagen som en institusjon er en del av dette samfunnet og denne utviklingen preger også arbeidet i barnehagen. Når vi vet at så mange husholdninger i dag har tilgang til internett så betyr det også at barn i dag vokser opp i et annet samfunn enn det vi vokste opp i. Jeg som profesjonsutøvere må ha en bevissthet rundt hvordan jeg bruker de digitale verktøyene i barnehagen slik at praksisen oppfyller de forpliktelser og krav som rammeplan gir.

I rammeplan står det at:

Barnehagen skal ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet støtte opp om   barns læringsprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig lærings miljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være sammen med barn og samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44-45).

Som profesjonsutøver så er man forpliktet til å ta i bruk digitale verktøy sammen med barn. Darre skriver at digitale verktøy aldri må bli en hvilepute, det samme nevnes også i artikkelen, men allikevel så kommer det frem at skjermtid brukes om som «barnevakt». Videre trekker Darre frem at alle som jobber med barn, må bruke verktøyene slik at man inkluderer alle og bygger felleskap og tilhørighet ved at alle får felles referanser (Darre, 2013, s. 24) som kan være en inngang til lek og videre læring. Her kan vi trekke parallellene til det Bølgan trekker frem om at barnehagen bør involvere barn som aktive deltakere i aktiviteter hvor det benyttes digitale verktøy slik at de blir produsenter fremfor konsumenter (Bølgan, 2018, s 27 & 99). Ved å bruke digitale verktøy samme med andre vil barn få erfaringer med å delta i et felleskap, hvor ulike uttrykk og meninger blir viktige og verdifulle og på denne måten utvikle sosial kompetanse. Men studien som det henvises til i artikkelen hevder noe annet. Hvorfor det? Skalická mener at:

hovedproblemet er at tiden foran skjermen er tid tapt for sosial interaksjon. Og at skjermen ikke bør bli barnevakten (Stabell, 2019.)

Før jeg går videre så må det påpekes at det er et stort skille mellom bruk i hjemmet og bruk i barnehagen når det brukes digitale verktøy. Og artikkelen tar utgangspunkt i skjerm tid i hjemmet. Nilsen viser også til at bruken av digitale verktøy er annerledes hjemme og i barnehage (Nilsen, 2018, s.2).  

Det kommer frem i artikkelen at barn ofte er alene når de sitter med skjerm og at dette ofte benyttes som «barnevakt» i hjemmet. Flere barn hadde tv på rommet som de brukte tid foran.  Når barn bli passive konsumenter slik det vises til så går de glipp av sosiale samhandlinger med andre mennesker. Når vi vet at barns emosjonelle utvikling skjer i samspill med andre, så kan man jo si seg enig i at mye skjermtid hemmer barns utvikling. Barn blir overlatt til seg selv uten noen voksen rundt dem som hjelper de å bearbeide inntrykkene de har fått eller som hjelper de til å forstå og sette ord på følelsen de sitter igjen med. For å forhindre en negativ emosjonsutvikling trenger barn voksen til stede som er med sammen med dem og som kan hjelpe de å forstå, sette ord på og bearbeide inntrykk. Det er her barnehagens forpliktelser til samfunnet kommer inn og som blir en viktig faktor i barns liv for å gi de gode opplevelser og muligheter for å emosjons utvikling,  men også som en sosial utjevnende arena hvor alle barn får møte digitale verktøy, skape felles erfaringer og får en felles plattform for lek.

Jeg sitter igjen med en antagelse om at det er store sprik i bruken av digitale verktøy privat og i barnehagen. Mye av dette kan henge sammen med at barnehagen er forpliktet til å arbeide pedagogiske med dette gjennom forskrifter, mens man privat har ikke de samme forpliktelsene. Sett i lys av det jeg nå har lest og prøvd å svare på så er jeg ikke sikker på om høy skjermbruk har en negativ effekt på barns emosjons utvikling sett i lys av hvordan man jobber med dette i barnehagen, men at man mulig har en vei å gå i å få til samme bruk i de private hjem. Det er her vi som profesjonsutøvere gjennom vår daglige kontakt og samarbeide med foreldre har store muligheter til å reflektere sammen med de hva barn bør få oppleve og erfare når de leker med digitale verktøy hjemme og på den måten bidra til at privat bruk endres mer i retning av den pedagogiske bruken. Men for å få til dette må barnehagen personalet har nok kompetanse og kunnskap om dette selv.

 

Litteratur liste

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Darre, C, F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy. Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  

Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Nilsen, M. (2018). Nettbrett og de yngste barna i barnehagen- støttende samspill gjennom pedagogisk struktur og lydhør samhandling I Jonsson, A & Samuelsson, I, P(Red.), Barnehagens yngste barn- perspektiver på omsorg, læring og lek ( s.160-172). Fagbokforlaget.

Stabell, H. (2019, 4.november). Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling. Forskning.no. https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

Statistisk sentralbyrå, Andel som har tilgang til diverse IKT (prosent) etter husholdningstype, husholdningens nettoinntekt, statistikkvariabel og år. [online]. Hentet 24.09.2022 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/11000/tableViewLayout1/

University of Stavanger [UiS]. (2014, 21.mai). Modell for å forklare emosjonsutvikling og emosjonsregulering [Video]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=FTzSCOTFqio