Hva er god bruk av teknologi i barnehagen?

Det går fort unna når man først er kommet i gang og man finner det man jobber med så interessant og spennende at man ikke helt klarer å legge det fra seg. Jeg har nå lyttet flere ganger til podkasten: 

Hva er god bruk at teknologi i barnehagen? 

I podkasten møter vi pedagogisk leder Ståle Eivind Sagen og førsteamanuensis og forsker Vigdis Vangsnes som svarer på hva som skjer i en barnehage som bruker digitale verktøy sammen med barn, har digitale verktøy noe å si for leken og påvirker den leken? 

Hva sitter jeg igjen med og hva opptok meg mest og hvorfor?

Jeg sitter igjen med at det er viktig med en ledelse som gir rom og muligheter til å forsøke nye ting, da det meste i barnehagen (og andre organisasjoner) begynner med ledelsen. Ledelsen i en barnehage er som oftest styrer og pedagogiske ledere. Rammeplan viser til at styreren skal «lede og følge opp arbeidet med utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og skal sørge for at hele personalgruppen involveres», videre står det at pedagogisk leder «skal veilede de andre ansatte og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet» (kunnskapsdepartementet, 2017, s.16). Det må være rom for å prøve og feile, for så å reflektere sammen og lære underveis. I min barnehage teller vi ikke feil, vi teller forsøk- også lærer vi av hverandre: Dette er noe liknede som Ilabekken barnehagen sin tilnærming til implementeringen av digitale verktøy også har vært preget av, at man gjør dette sammen. Det er da man er en lærende organisasjon som barnehagen skal være.

Noe annet som jeg også sitter igjen med er at man må også involvere de som er mest skeptiske og uttrykker seg kritisk til denne implementeringen, da disse har viktige innspill og synspunkter, som mulig kan bli borte eller ikke hørt- hvis man velger å ikke lytte eller inkludere de. På lang sikt kan dette medføre til at man opplever at arbeidet er tungt å dra eller at man ikke kommer noen vei, fordi man padler i motstrøm. Men ved å ta med seg de som er kritiske inn i arbeidet så får man gode refleksjoner med flere ulike perspektiver som engasjerer og mulig motiverer til å jobbe videre med dette. Ståle Sagen nevner det i podkasten at Ilabekken omfavnet de som var kritisk, og på den måten fikk en foreldregruppe som ble engasjerte og det ga et tetter samarbeide mellom barnehagen og hjemmet, og på den måten så sikret de også å ivareta rammeplanens krav om at «barnehagen skal begrunne sine vurderinger og ta hensyn til foreldres synspunkter, slik at man sikrer foreldrenes rett til medvirkning»(kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29). Noe av kritikken til bruk av digitale verktøy i barnehagen er at barn får for mye skjerm tid og at barna blir passive konsumenter eller at digitale verktøy er så dyrt så man tar seg ikke råd til å kjøpe disse inn. Vigdis Vangsnes trekker her frem at man må skille mellom skjerm bruk hjemme og skjerm bruk i barnehagen og hun er mer bekymret for den ukritiske bruken av skjerm hjemme da det har vist seg at barna der ofte blir passive konsumenter og man ikke i samme grad klarer å lære barna digital dømmekraft, mens man i barnehagen har en mer systematisert og didaktisk tilnærming til bruken av skjerm og på den måten lærer også barn digital dømmekraft samtidig som barna er skapende og undrene sammen med andre når man bruker de digitale verktøyene sammen. hva er digital dømmekraft? Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik skriver at digital dømmekraft er når dømmekraft brukes i den digitale verden og at det består av ferdigheter og kunnskaper og hvordan man bruker de digitalt. Men de hevder også at det er komplekst og utfordrende da det å handle godt og smart er ulikt da vi mennesker har ulike forståelser for hva dette betyr( Bergsjø et al, 2020, s. 24-25).  At digitale verktøy er dyrt, kommer nok litt ann på hva man velger å se på som digitale verktøy og hvor man legger listen for hva man skal ha i barnehagen. Ikke gap over for stort nevnes i podkasten. Har man ikke noen digitale verktøy i barnehagen, så ikke kjøp masse- men invester i et eller to verktøy til å begynne med.

Hva som opptok meg var det som ble gjentatt flere ganger i poden at digitale verktøy ikke skulle erstatte noe, men at det skulle være i tillegg til- og jeg ble fasinert over hvor lett Ilabekken barnehage fikk det til. Men det var og godt å høre at de har jobbet lenge med dette og at det har vært en reise, sammen med personal og foreldre. Uten at det ble sagt dirkete så handler det mye om de voksnen holdninger til digitale verktøy i barnehagen- hvilke holdninger har man? Hvis man i utgangspunktet er negativ til digitale verktøy i barnehagen, har man da lov til å velge de bort? Ser man det i lys av oppgaven man har så kan man ikke det, men da trenger man personal som er nysgjerrige og villige til å prøve dette ut og vise hvilke muligheter for undring og skapende aktiviteter sammen som ligger i arbeidet med digitale verktøy. Og som også kan vise at ved bruk av digitale verktøy så gir man barna ny inspirasjon og innfallsvinkel til lek.

Jeg vil også si at jeg er enig med det Ståle Sagen sa avslutningsvis i podkasten, at man ikke skal glemme pedagogikken og at man må passe på at digitaliseringen ikke går utover det sosiale samspillet man har barnehagen, men at man hele tiden må se på muligheter for å kombinere disse. Praksisen i norske barnehager bør være en fusjon av både de sosiale og det digitale arbeidet.

Litteratur

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K,T.& Vik, L,G,V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft-verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24.487). Lovdata 

Utdanningsforbundet. (2020, 24. november). Lærerrommet: hva er god bruk av teknologi i barnehagen? [audiopodkast-61]. https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen