HØY SKJERMBRUK KAN HEMME BARN UTVIKLING.

 

I dette innlegget skal jeg formulere et motsvar eller en reaksjon på et presseoppslag som omhandler digitale praksiser i barnehagen, direkte eller indirekte. Mitt valg falt på artikkelen Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling som ble publisert på Forskning.no. Oppslaget basere seg på forskning gjort av NTNU i perioden 2007 til 2012, kalt Tidlig trygg i Trondheim. Det ble gjort undersøkelser på om det er sammenheng mellom barns mentale helse og skjermbruk. Studien er basert på en rekke tester og intervjuer, og det var ca. 1000 barn som deltok hvert andre år i alderen fire, seks og åtte år. Resultatene er analysert og funnen tilsier at det er en sammenheng mellom emosjonsutvikling og barns skjermtid (Stabell, 2019).  Når vi snakker om emosjonsutvikling så er det utviklingen av ferdigheter som hjelper barn å forstå egne og andres emosjoner, men også hvordan håndtere og regulerer disse (University of Stavanger, 2014, 1,15). Jeg vil trekke frem argumenter for hva jeg som profesjonsutøver kan gjøre for å forhindre eller redusere denne utviklingen i barnehagen.

Det har vært en rivende utvikling digitalt i samfunnet og i dag preges samfunnet av teknologi og digitalisering. Norge er et av de landene i verden som er mest digitalisert (Bølgan, 2018, s. 20), og tall hentet fra Statistisk sentralbyrå viser at 96% av hele Norges husholdninger hadde tilgang til internett (SSB, 2020). Barnehagen som en institusjon er en del av dette samfunnet og denne utviklingen preger også arbeidet i barnehagen. Når vi vet at så mange husholdninger i dag har tilgang til internett så betyr det også at barn i dag vokser opp i et annet samfunn enn det vi vokste opp i. Jeg som profesjonsutøvere må ha en bevissthet rundt hvordan jeg bruker de digitale verktøyene i barnehagen slik at praksisen oppfyller de forpliktelser og krav som rammeplan gir.

I rammeplan står det at:

Barnehagen skal ved bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet støtte opp om   barns læringsprosesser og bidra til å oppfylle rammeplanens føringer for et rikt og allsidig lærings miljø for alle barn. Ved bruk av digitale verktøy skal personalet være sammen med barn og samtidig skal digitale verktøy brukes med omhu og ikke dominere arbeidsmåte. Barnehagen skal utøve digital dømmekraft og bidra til at barna utvikler en begynnende etisk forståelse knyttet til digitale medier(Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 44-45).

Som profesjonsutøver så er man forpliktet til å ta i bruk digitale verktøy sammen med barn. Darre skriver at digitale verktøy aldri må bli en hvilepute, det samme nevnes også i artikkelen, men allikevel så kommer det frem at skjermtid brukes om som «barnevakt». Videre trekker Darre frem at alle som jobber med barn, må bruke verktøyene slik at man inkluderer alle og bygger felleskap og tilhørighet ved at alle får felles referanser (Darre, 2013, s. 24) som kan være en inngang til lek og videre læring. Her kan vi trekke parallellene til det Bølgan trekker frem om at barnehagen bør involvere barn som aktive deltakere i aktiviteter hvor det benyttes digitale verktøy slik at de blir produsenter fremfor konsumenter (Bølgan, 2018, s 27 & 99). Ved å bruke digitale verktøy samme med andre vil barn få erfaringer med å delta i et felleskap, hvor ulike uttrykk og meninger blir viktige og verdifulle og på denne måten utvikle sosial kompetanse. Men studien som det henvises til i artikkelen hevder noe annet. Hvorfor det? Skalická mener at:

hovedproblemet er at tiden foran skjermen er tid tapt for sosial interaksjon. Og at skjermen ikke bør bli barnevakten (Stabell, 2019.)

Før jeg går videre så må det påpekes at det er et stort skille mellom bruk i hjemmet og bruk i barnehagen når det brukes digitale verktøy. Og artikkelen tar utgangspunkt i skjerm tid i hjemmet. Nilsen viser også til at bruken av digitale verktøy er annerledes hjemme og i barnehage (Nilsen, 2018, s.2).  

Det kommer frem i artikkelen at barn ofte er alene når de sitter med skjerm og at dette ofte benyttes som «barnevakt» i hjemmet. Flere barn hadde tv på rommet som de brukte tid foran.  Når barn bli passive konsumenter slik det vises til så går de glipp av sosiale samhandlinger med andre mennesker. Når vi vet at barns emosjonelle utvikling skjer i samspill med andre, så kan man jo si seg enig i at mye skjermtid hemmer barns utvikling. Barn blir overlatt til seg selv uten noen voksen rundt dem som hjelper de å bearbeide inntrykkene de har fått eller som hjelper de til å forstå og sette ord på følelsen de sitter igjen med. For å forhindre en negativ emosjonsutvikling trenger barn voksen til stede som er med sammen med dem og som kan hjelpe de å forstå, sette ord på og bearbeide inntrykk. Det er her barnehagens forpliktelser til samfunnet kommer inn og som blir en viktig faktor i barns liv for å gi de gode opplevelser og muligheter for å emosjons utvikling,  men også som en sosial utjevnende arena hvor alle barn får møte digitale verktøy, skape felles erfaringer og får en felles plattform for lek.

Jeg sitter igjen med en antagelse om at det er store sprik i bruken av digitale verktøy privat og i barnehagen. Mye av dette kan henge sammen med at barnehagen er forpliktet til å arbeide pedagogiske med dette gjennom forskrifter, mens man privat har ikke de samme forpliktelsene. Sett i lys av det jeg nå har lest og prøvd å svare på så er jeg ikke sikker på om høy skjermbruk har en negativ effekt på barns emosjons utvikling sett i lys av hvordan man jobber med dette i barnehagen, men at man mulig har en vei å gå i å få til samme bruk i de private hjem. Det er her vi som profesjonsutøvere gjennom vår daglige kontakt og samarbeide med foreldre har store muligheter til å reflektere sammen med de hva barn bør få oppleve og erfare når de leker med digitale verktøy hjemme og på den måten bidra til at privat bruk endres mer i retning av den pedagogiske bruken. Men for å få til dette må barnehagen personalet har nok kompetanse og kunnskap om dette selv.

 

Litteratur liste

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende. Fagbokforlaget.

Darre, C, F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy. Kommuneforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver.  

Udir. https://www.udir.no/globalassets/filer/barnehage/rammeplan/rammeplan-for-barnehagen-bokmal2017.pdf

Nilsen, M. (2018). Nettbrett og de yngste barna i barnehagen- støttende samspill gjennom pedagogisk struktur og lydhør samhandling I Jonsson, A & Samuelsson, I, P(Red.), Barnehagens yngste barn- perspektiver på omsorg, læring og lek ( s.160-172). Fagbokforlaget.

Stabell, H. (2019, 4.november). Høy skjermbruk kan hemme barns utvikling. Forskning.no. https://forskning.no/barn-og-ungdom-ntnu-partner/hoy-skjermbruk-kan-hemme-barns-utvikling/1587963

Statistisk sentralbyrå, Andel som har tilgang til diverse IKT (prosent) etter husholdningstype, husholdningens nettoinntekt, statistikkvariabel og år. [online]. Hentet 24.09.2022 fra: https://www.ssb.no/statbank/table/11000/tableViewLayout1/

University of Stavanger [UiS]. (2014, 21.mai). Modell for å forklare emosjonsutvikling og emosjonsregulering [Video]. Youtube. https://www.youtube.com/watch?v=FTzSCOTFqio

Hva er god bruk av teknologi i barnehagen?

Det går fort unna når man først er kommet i gang og man finner det man jobber med så interessant og spennende at man ikke helt klarer å legge det fra seg. Jeg har nå lyttet flere ganger til podkasten: 

Hva er god bruk at teknologi i barnehagen? 

I podkasten møter vi pedagogisk leder Ståle Eivind Sagen og førsteamanuensis og forsker Vigdis Vangsnes som svarer på hva som skjer i en barnehage som bruker digitale verktøy sammen med barn, har digitale verktøy noe å si for leken og påvirker den leken? 

Hva sitter jeg igjen med og hva opptok meg mest og hvorfor?

Jeg sitter igjen med at det er viktig med en ledelse som gir rom og muligheter til å forsøke nye ting, da det meste i barnehagen (og andre organisasjoner) begynner med ledelsen. Ledelsen i en barnehage er som oftest styrer og pedagogiske ledere. Rammeplan viser til at styreren skal «lede og følge opp arbeidet med utvikling av barnehagens innhold og arbeidsmåter og skal sørge for at hele personalgruppen involveres», videre står det at pedagogisk leder «skal veilede de andre ansatte og sørge for at barnehageloven og rammeplanen oppfylles gjennom det pedagogiske arbeidet» (kunnskapsdepartementet, 2017, s.16). Det må være rom for å prøve og feile, for så å reflektere sammen og lære underveis. I min barnehage teller vi ikke feil, vi teller forsøk- også lærer vi av hverandre: Dette er noe liknede som Ilabekken barnehagen sin tilnærming til implementeringen av digitale verktøy også har vært preget av, at man gjør dette sammen. Det er da man er en lærende organisasjon som barnehagen skal være.

Noe annet som jeg også sitter igjen med er at man må også involvere de som er mest skeptiske og uttrykker seg kritisk til denne implementeringen, da disse har viktige innspill og synspunkter, som mulig kan bli borte eller ikke hørt- hvis man velger å ikke lytte eller inkludere de. På lang sikt kan dette medføre til at man opplever at arbeidet er tungt å dra eller at man ikke kommer noen vei, fordi man padler i motstrøm. Men ved å ta med seg de som er kritiske inn i arbeidet så får man gode refleksjoner med flere ulike perspektiver som engasjerer og mulig motiverer til å jobbe videre med dette. Ståle Sagen nevner det i podkasten at Ilabekken omfavnet de som var kritisk, og på den måten fikk en foreldregruppe som ble engasjerte og det ga et tetter samarbeide mellom barnehagen og hjemmet, og på den måten så sikret de også å ivareta rammeplanens krav om at «barnehagen skal begrunne sine vurderinger og ta hensyn til foreldres synspunkter, slik at man sikrer foreldrenes rett til medvirkning»(kunnskapsdepartementet, 2017, s. 29). Noe av kritikken til bruk av digitale verktøy i barnehagen er at barn får for mye skjerm tid og at barna blir passive konsumenter eller at digitale verktøy er så dyrt så man tar seg ikke råd til å kjøpe disse inn. Vigdis Vangsnes trekker her frem at man må skille mellom skjerm bruk hjemme og skjerm bruk i barnehagen og hun er mer bekymret for den ukritiske bruken av skjerm hjemme da det har vist seg at barna der ofte blir passive konsumenter og man ikke i samme grad klarer å lære barna digital dømmekraft, mens man i barnehagen har en mer systematisert og didaktisk tilnærming til bruken av skjerm og på den måten lærer også barn digital dømmekraft samtidig som barna er skapende og undrene sammen med andre når man bruker de digitale verktøyene sammen. hva er digital dømmekraft? Bergsjø, Eilifsen, Tønnesen og Vik skriver at digital dømmekraft er når dømmekraft brukes i den digitale verden og at det består av ferdigheter og kunnskaper og hvordan man bruker de digitalt. Men de hevder også at det er komplekst og utfordrende da det å handle godt og smart er ulikt da vi mennesker har ulike forståelser for hva dette betyr( Bergsjø et al, 2020, s. 24-25).  At digitale verktøy er dyrt, kommer nok litt ann på hva man velger å se på som digitale verktøy og hvor man legger listen for hva man skal ha i barnehagen. Ikke gap over for stort nevnes i podkasten. Har man ikke noen digitale verktøy i barnehagen, så ikke kjøp masse- men invester i et eller to verktøy til å begynne med.

Hva som opptok meg var det som ble gjentatt flere ganger i poden at digitale verktøy ikke skulle erstatte noe, men at det skulle være i tillegg til- og jeg ble fasinert over hvor lett Ilabekken barnehage fikk det til. Men det var og godt å høre at de har jobbet lenge med dette og at det har vært en reise, sammen med personal og foreldre. Uten at det ble sagt dirkete så handler det mye om de voksnen holdninger til digitale verktøy i barnehagen- hvilke holdninger har man? Hvis man i utgangspunktet er negativ til digitale verktøy i barnehagen, har man da lov til å velge de bort? Ser man det i lys av oppgaven man har så kan man ikke det, men da trenger man personal som er nysgjerrige og villige til å prøve dette ut og vise hvilke muligheter for undring og skapende aktiviteter sammen som ligger i arbeidet med digitale verktøy. Og som også kan vise at ved bruk av digitale verktøy så gir man barna ny inspirasjon og innfallsvinkel til lek.

Jeg vil også si at jeg er enig med det Ståle Sagen sa avslutningsvis i podkasten, at man ikke skal glemme pedagogikken og at man må passe på at digitaliseringen ikke går utover det sosiale samspillet man har barnehagen, men at man hele tiden må se på muligheter for å kombinere disse. Praksisen i norske barnehager bør være en fusjon av både de sosiale og det digitale arbeidet.

Litteratur

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K,T.& Vik, L,G,V (2020). Barn og unges digitale dømmekraft-verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24.487). Lovdata 

Utdanningsforbundet. (2020, 24. november). Lærerrommet: hva er god bruk av teknologi i barnehagen? [audiopodkast-61]. https://soundcloud.com/larerrommet/61-hva-er-god-bruk-av-teknologi-i-barnehagen

Refleksjoner om digitale verktøy i barnehagen- modul 1

Etter å ha lyttet til episoden om Digitale verktøy med Ilabekken barnehage, i Podkasten Bærepod- enbærekraftig barnehagepod skal jeg nå svare på to spørsmål knyttet til podkasten:

·     Hvilke begrunnelse har Ilabekken barnehage for å bruke digitale verktøy og hvordan bruker de digitale verktøy i barnehagen?

Men hva snakker vi om når vi snakker om digitale verktøy? Bølgan viser til at det favner mange ulike medier, jeg gjengir bare noe av de her; nettbrett, smarttelefon, GPS, spillkonsoller, interaktive tavler og digitale kamera. Listen som Bølgan viser til er lenger, og hun trekker også frem Facebook, Intragram og ITs Learning som er kommunikasjons plattformer som barnehagen benytter seg av i kommunikasjon med verden utenfor (Bølgan, 2018, s.18) . Kort oppsummert kan man si at digitale verktøy er verktøy som gjør oss i stand til å kommunisere digitalt med andre og oss selv.

Så hvilke begrunnelser har de ansatte i Ilabekken barnehage for å benytte seg av digitale verktøy?  De viser til at bruk av digitale verktøy er en god språklig arena for barna, og da spesielt for barn de definerer som flerspråklig. De viser til at disse barna har et godt utbytte av å bruke digitale verktøy, da det gir barna en ekstra støtte i språkutviklingen. Det er gjort lite studier på dette området, men Sandvik og Jæger viser til tre ulike studier som kan gi støtte til Ilabekken sin uttalelse om at bruk av digitale verktøy er viktige og gode verktøy å bruke i utviklingen av språk. Jæger og Sandvik mener også at ved å bruke digitale verktøy i arbeidet med språk så kan dette bidra til å øke deltakelsen og motivasjonene til barna ved at barna oppfordres til å lage noe nytt og ikke bare bruke noe som allerede er laget (Jæger & Sandvik, 2019, s.20-21). Dette sier også Ilabekken noe om når de snakker om at barna er produsenter og ikke konsumenter. 

Videre snakker Ilabekken om at barn lærer sosialkompetanse ved at alle barna får de samme mulighetene og erfaringene ved bruk av digitale verktøy, ved å undre seg sammen, ta hensyn til hverandre, vente på tur og prøve ut selv.  Dette er med på å gi barna felles erfaringer og opplevelser som bidrar til å utjevne de sosiale forskjellene som finnes i en barnehage. I Rammeplan for barnehagen (Kunnskapsdepartementet, 2017, s. 11 ) står det at « barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å ujevne sosiale forskjeller». Ved at Ilabekken benytter seg av digitale verktøy i hverdagen gis barna det samme utgangspunktet for møte med digitale verktøy på skole og senere i livet.  Og når vi ser hvor mye som skjer digitalt i dag, så er dette noe som absolutt alle barnehagen burde gjøre.

Avslutningsvis så forteller de at verktøyene kan bidra til mer tid til hvert enkelt individ og på den måten være med på å bygge trygge og omsorgsfulle relasjoner mellom barn- voksen og barn- barn, samtidig som samarbeidet med foreldrene blir tettere da barnehagen får enda flere arenaer å inkludere dem i arbeidet. Så hvordan bruker Ilabekken de digitale verktøyene?

Når de snakker om hvordan de bruker de digitale verktøyene så snakker de om at verktøyene er tilgjengelige og at man har fått en delingskultur i barnehagen slik at alle får muligheter til å bruke -og gjøre seg kjent med disse- det er lov å prøve og feile! De har likestilt de digitale verktøyene med de andre leker slik at dette er tilgjengelig for barn og voksne og på den måten danner et felleskap som involvere hele barnehagen. De snakker en god del om at barna er produsenter og ikke konsumenter, ved at de er aktive deltagere i aktiviteten med god veiledning fra de voksne,  og  når de får nye verktøy tar de med seg barna i utforskings prosessen. Barn lærer gjennom førstehånds erfaringer og kan på denne måten blir kjent med verktøyet samtidig som det lærer å håndtere dette.

Ilabekken tar med seg de digitale verktøyene på tur og i ute lek hvor de bruker de til å studere, undersøke, og dokumentere. Dette gir rom for nye opplevelser og refleksjoner her og nå, men også i etterkant da man har mulighet til å se på film/bildet flere ganger og på den måten fange opp noe man ellers kunne ha gått glipp av og på den måten misset en god lærings mulighet.

Noe av det de trekker frem som viktige faktorer i arbeidet med digitale verktøy er å ikke tenke for stort og komplisert i starten. Begynn med det man har allerede i barnehagen, og de fleste barnehager har allerede nok verktøy til å komme i gang. Faren når man begynner på noe nytt er at man gaper over for stort og at man investere i masse materiell som blir liggende ubrukt fordi man ikke har kapasitet til å lære seg hvordan man bruke det, eller man har ikke kompetansen. Men kjøper man noe nytt utstyr, så ta med barna når man utforsker- for de kan masse og kan lære de voksen noe også.

Så oppfyller vi som jobber i barnehagen forpliktelsen vi har gjennom styringsdokumentet Rammeplan, når det kommer til digitale verktøy hvis vi velger dette bort fordi vi ikke har kompetanse eller vilje til å bruke dette? Etter å ha lyttet til podkasten og lest rammeplan nøye på dette området, så vil jeg si et høyt NEI! Ser jeg da på hva vi gjør i min barnehage så har vi nok en vei å gå, noe som sier meg at jeg har valgt rett i å begynne på dette studiet.  

Litteratur

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen: nysgjerrig, eksperimentell og skapende (utg.1).Fagbokforlaget

Jæger, H & Sandvik, M. (2019). Barnehagens digitale univers. I Waterhouse, L, A-H. Digitale barnehagepraksiser- teknologier, medier og muligheter.(s.11-26). Cappelen Damm Akademisk

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen- innhold og oppgaver. (utg.1). Utdanningsdirektoratet.

          Nielsen, I & Dalen, O, K. (programleder). (2019. 01. mai). Bærepod- Enbærekraftig barnehage pod: Digitale verktøy med Ilabekken barnehage. [audio-podkast-episode] Digitale verktøy med Ilabekken barnehage – Bærepod - Enbærekraftig barnehage pod | Podkast på Spotify