Digitale verktøy og fagområdet
kropp, bevegelse, mat og helse.
I denne oppgaven
skulle jeg planlegge en aktivitet knyttet opp mot fagområdet kropp, bevegelse,
mat og helse. Jeg har stått fritt til å velge tema innenfor fagområdet, samt
hvilket digitalt verktøy som skulle benyttes. Målet med oppgaven var å se
hvordan bruk av digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye måter å jobbe på
når det kommer til fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse.
Fagområdet kropp,
bevegelse, mat og helse handler om det å gi barna erfaringer og muligheter til
å sanse, leke, lære, skape og oppleve verden med kroppen. Barnehagen skal legge
til rette for at alle barn inkluderes i aktiviteter hvor de opplever
bevegelsesglede, matglede, matkultur og sosial samhandling, samt motivasjon og
mestring ut fra egne forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017). I Lov om
barnehager §2, står det blant annet at barnehagen skal gi barn muligheter for
lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter(Barnehageloven,
2005, § 2)
Med dette som bakgrunn valgte jeg å planlegge en aktivitet for aldersgruppen 2år. Jeg syns det er spennende og utfordrende å jobbe med denne aldersgruppen da de har så mange flere måter å uttrykke seg på enn kun det verbale. De primære kildene til informasjon i denne aldersgruppen er gjennom kroppsspråk, stemmebruk, bevegelser, blikk og mimikk, noe som betyr at jeg som voksen må være enda tettere på og til stede sammen med barna i aktivitetene. Sandseter, Hagen og Moser skriver i sin bok om ulike sider ved barns kroppslighet, og det pekes på at personalet i barnehagen vet viktigheten med å tilby gode muligheter for kroppslig utfoldelse og hva dette har å si for det fysiske og sosiale miljøet. Videre så trekkes det frem at kroppslighet ikke kun dreier seg om motorisk utvikling, men som barns grunnleggende måte å være på, da de erfarer, bearbeider og opplever gjennom alle sansene sine (Moser, 2013, s. 24). Aktiviteten jeg har planlagt for er tur i nærmiljøet med søkelys på kropp og bevegelse.
Didaktisk plan
|
Hva
(innhold) |
Hvordan (metoder) |
Hvorfor (måloppnåelse) |
|
Tur
til skogen ved barnehagen. Øve på ulike metoder for å komme seg fremover i
ulikt terreng med /uten snø og is. Lage
en felles film av turene i etterkant. |
Deler barnegruppen i to, syv barn i hver gruppe. To voksne per
gruppe. Hver gruppe går på tur til skogen ved barnehagen
på ulike dager. Barna får gå fritt i skogen. Voksen veileder,
viser, forklarer og støtter barna til å prøve ulike løsninger hvis man møter
på hinder på veien. Voksne dokumentere sammen med barna turen
gjennom film og bilder. Vi bruker
kamera på telefon samt et digitalt kamera. Bruke «Slow motion» funksjonen når man
dokumentere barnas uttrykk/bevegelse i ulike elementer. Gruppene samarbeider i etterkant av turene for å
produsere film ved bruk av i Movie |
Barna
skal få tur glede og førstehånderfaringer med å gå på tur med sekken på
ryggen. Barna
skal oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer,
inne og ute, året rundt. Barna
skal få erfaringer med å gå i ulent terreng og på den måten øve og utvikle
balanse, motorikk og syn. Barna
får erfaringer med å bruke digitale verktøy og samarbeide for å lage et
ferdig digitalt produkt. |
Film
Filmen vi laget i
etterkant ble lagt ut barnehagens digitale plattform for kommunikasjon (Mykid)
slik at foreldrene kunne få et innblikk i barnas uttrykk og opplevelser på turene.
Vi benyttet oss av appen I Movie når vi laget filmen med barna. Denne
applikasjonen er kjent for barna og meg slik at vi brukte ikke så mye tid på å
finne ut hvordan den fungerte og hvilke muligheter som ligger i den. Vi
sorterte ut bilder og filmsnutter som vi ønsket å ha med i slutt filmen vår,
før vi satte disse sammen i ønsket rekke følge. Videre så la vi til musikk og
lyder som barna mente passet til, her fikk de noe hjelp og veiledning fra de
voksne. Ved at barna var med på hele prosessen så ble de produsenter av eget
digitalt materiale, fremfor at vi i personalet gjorde denne jobben som barna da
hadde fått ferdig produsert. Gjennom denne aktiviteten fikk barna også
erfaringer fra å samarbeide, lytte til hverandre, være med på demokratiske prosesser
under utvelgelsen samt sammensetningen. Det å skape et multimodalt uttrykk på denne
måten gir barna ny kompetanse og erfaringer med at de styrer mye av
innholdet(Bølgan, 2018, s. 117).
Jeg sendte også ut et
samtykke skjema for å høre om jeg kunne få lov å bruke denne filmen i oppgaven
min. Det var flere foreldre som godkjente dette, men det var også de som ikke
ønsket dette da dette blir liggende åpent for alle på min blogg. Derfor er det
ikke noe film eller bilder med i denne oppgaven. Dette handler om å være etisk
bevisst på hva man legger ut på internett, samt å ivareta personvernet til
barna som er med (Bølgan, 2018. s. 107).
Refleksjon
I barnehagen jeg jobber så var det tidligere motstand fra både foreldre
og personal rundt dette å gå på tur til skogen med to åringer. Argumentasjonene
har vært sprikende og det har vært begrunnet med at 2 åringene har nok impulser
og utfordringer innenfor barnehagens uteområde samt at det er for langt for
denne barnegruppen å gå. Gjennom dette barnehage året har denne argumentasjonen
og holdningen blitt satt på prøve ved at personalet som jobber med denne
aldersgruppen har gjort flere forsøk på å gå på tur med denne gruppen. Og det
har vist seg at dette har vært mulig, barna har vist stor glede over dette. Det
personalet har ikke vært så gode på har vært å dokumentere dette arbeidet, noe
som kan ha vært en årsak til at foreldrene har fortsatt å ha motforestillinger
og spørsmål rundt om dette har vært en aktivitet for ungene eller for
personalet. Når denne oppgave da kom kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg
for å dokumentere barnas opplevelser fra en tur gjennom barnas perspektiv og personalets
perspektiv.
Vi hadde med oss både telefon med kamera samt et digitalt kamera. Barna
fikk på tur mulighet til å bruke både telefonen for å ta bilder/film samt det
digitale kamerat for å dokumentere underveis. Det vi erfarte var at det var
vanskelig å håndtere de digitale verktøyene når man hadde store votter på, noe
som medførte til at barna gikk litt lei. Vi tok et valg på at vi tok av vottene
når man håndterte verktøyene, da ble motivasjonene større og det ble tatt mange
bilder og filmet en god del. Mange av bildene og filmene fikk en finger eller
en håndflate med, men dette er viktige erfaringer som barna må få lov å gjøre
slik at de over tid kan justere hvordan de håndterer verktøyene og på sikt ikke får med en finger eller håndflate i
bildet. Her må de voksne være tett på og veilede og hjelpe. I akkurat denne
delen av aktiviteten så er det mye finmotorikk som er i bruk noe som var litt
utfordrende for flere av barna, men med at de ansatte var til stede og veiledet
og hjalp til med å holde eller trykke for barna så opplevde barna en form for
mestring og at de klarte selv.
Kamerat er nok et av de digitale verktøy som benyttes mest i barnehager
og det kan ofte bli slik at det er personalet som bruker dette for å
dokumentere. Da får vi personalets perspektiv på aktivitetene, men ved å la
barna få kamerat, bestemme hva de vil dokumentere og la dem få fortelle sin
historie og opplevelse(Bølgan, 2018, s.106.), så vil vi ikke bare gi en støtte
til barnas språkutvikling, men også til å oppfylle mandatet rundt barns
medvirkning som står sterkt i rammeplan, barnehageloven samt FNs
barnekonvensjon.
Gjennom denne aktiviteten
erfarte jeg at de digitale verktøyene kan åpne opp for nye muligheter i
arbeidet med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse, da de er med på å
utvide aktiviteten ved at vi i etterkant fortsatte å jobbe med bildene og
filmene vi tok på tur. Noe som også dukket opp underveis var mulighetene til å
vise ovenfor foreldrene hvilke erfaringer barna har etter en tur. I etterkant
har foreldre kommet tilbake og sagt at de nå ser verdien i det at barna er på
tur, og at det for noen også har medført at de selv har begynt å gå på tur med
barna hjemme. Her har vi også klart å vise foreldrene ikke bare barnas
opplevelser fra turene, men også hvordan barnehagen bruker de digitale verktøy
på en pedagogisk og gjennomtenkt måte slik at barna erfarer hvordan de digitale
verktøyene brukes på en positiv og produktiv måte (Bølgan, 2018, s.96). Så
ledes lyktes vi også her med å oppfylle kravet i barnehageloven §1 som sier noe
om formålet med barnehagen- hvor vi skal samarbeide med hjemmet for å ivareta barnas
behov for omsorg og lek, fremme læring og danning (Bergsjø et.al. 2020, s
187-188). Sett i et overordnet
perspektiv er mine erfaringer hittil i dette studiet at digitale verktøy og
bruk av disse i barnehagen har langt flere muligheter enn jeg var klar over før
jeg begynte på studiet.
Litteratur
Barnehageloven. (2005).
Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64).
Lovdata.
https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven
Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T. & Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges
digitale dømmekraft- verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og
skapende. Fagbokforlaget
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
Moser, T. (2013). Barns kroppslighet som del av barnehagens helhetlige dannelsesoppdrag.
I Sandseter, E, B, H., Hagen, T, L & Moser, T (Red.), Barnas barnehage 3,
Kroppslighet i barnehagen- pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse.
( 2.utg., s. 22-42). Gyldendal.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar