Hovedoppgaven Modul 4

 

Aline Ponce

Digitale verktøy og fagområdet kunst, kultur og kreativitet.

 Denne gangen vil skal jeg utforske fagområdet kunst, kultur og kreativitet med utgangspunkt i et tema som barna over tid har vist interesse for (Kaptein Sabeltann). I forkant av selve gjennomføringen både uten og med digitale verktøy laget jeg en plan for aktivitetene hvor jeg har tatt noen valg både i henhold til gruppe størrelse, alder på barna, hvilke digitale verktøy, applikasjoner og plattformer som er benyttet. Målet med dette arbeidet for min del er å bli mer bevisst på og å forstå hva som ligger bak bruken og valgene som tas når man benytter digitale verktøy på en kreativ måte sammen med barn, samt videreutvikle digitale kompetanser rundt integreringen av digitale verktøy i arbeidet med barn.

Gjennom styringsdokumentet, Rammeplan, kommer det tydelig frem hva fagområdet Kunst, kultur og kreativitet handler om;

«Opplevelser med kunst og kultur i barnehagen kan legge grunnlag for tilhørighet, deltakelse og eget skapende arbeid. I barnehagen skal barna få estetiske erfaringer med kunst og kultur i ulike former og organisert på måter som gir barna anledning til utforsking, fordypning og progresjon. Barna skal støttes i å være aktive og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Barnehagen skal legge til rette for samhørighet og kreativitet ved å bidra til at barna får være sammen om å oppleve og skape kunstneriske og kulturelle uttrykk.

Fagområdet omhandler uttrykksformer som billedkunst og kunsthåndverk, musikk, dans, drama, språk, litteratur, film, arkitektur og design. Barnehagen skal la barna møte ulike kunstneriske og kulturelle uttrykk som gjenspeiler et mangfoldig samfunn og ulike tidsepoker. I arbeid med fagområdet skal personalet stimulere barnas nysgjerrighet, utvide deres forståelse og bidra til undring, undersøkelser, utprøvinger og eksperimentering. Barnehagen må legge til rette for og videreutvikle barnas kreative prosesser og uttrykk.» (Kunnskapsdepartementet, 2017)

Gjennom arbeid med dette fagområdet skal barnehagen legge til rette for at barna har tilgang til ulike materialer som støtter deres skaperglede, gir de muligheter for å bruke ulike teknikker, materialer, verktøys og teknologi for å uttrykke seg estetisk. Barnehagen skal og være lydhør og anerkjenne barnekulturen og oppleve glede og stolthet over egne estetiske uttrykk og kulturelle tilhørighet(Kunnskapsdepartementet, 2017). Valget mitt ved å ta utgangpunkt i noe barna da over tid har vist interesse for og som man kan si er blitt en del av barnekulturen for de fleste barn i Norge kan på mange måter si at arbeidet er i tråd med rammeplanens føringer. Det at vi som avdeling og har laget et prosjekt rundt dette med åpen tidsramme gir barna muligheter til å skape noe sammen, samtidig som noe eget. Det gir også rom for rollelek, utforskning, musikk, drama og kreativitet. Den aktiviteten jeg har valgt til denne oppgaven har litt trange mønstre ved at jeg har satt noen rammer for hva vi skal gjøre, med at vi skal finne en figur i Kaptein Sabeltanns verden, og at jeg har valgt ut hvilke materialer og verktøy som skal brukes. Samtidig er også aktiviteten preget av romslige mønstre ved at barna får velge figur og utforming av denne, samt at de får utforske materialene og verktøyene sammen med andre barn og ansatte (Bae, 2009,s. 1).

Aktivitet

 

I denne oppgaven har jeg hatt med meg en barnegruppe som besto av fem barn i alderen 2-3 år. Det har og vært med to voksen(meg og en kollega). Varigheten på aktiviteten var to uker. Barna på avdelingen har over tid hatt stor interesse for Kaptein Sabeltann så det ble ganske naturlig å jobbe videre med dette i denne oppgaven. Vi har allerede bygget om et av rommen på avdelingen til et Sabeltann rom og ungene viser stor glede og interesse for å leke på dette rommet. Vi har også hatt flere bøker om Kaptein Sabeltann og sjørøver tilgjengelig på avdelingen og barna elsker å lese, se i og synge om sjørøvere og spesielt Kaptein Sabeltann. Vi har tidligere allerede laget sjørøver hatter, kikkerter og øyelapper. Siden barnas interesse er så stor for dette temaet så falt det seg naturlig for meg å bygge videre på denne interessen og har valgt ut en aktivitet som vi skal gjennomføre uten digitale verktøy først for så å ta denne aktiviteten videre med bruk av digitale verktøy. Kaptein Sabeltann er en figur som har blitt en del av barnekulturen i mange barnehager, da dette er en figur som mange barn har et forhold til gjennom film, bøker og besøk i Dyreparken i Kristiansand.

Didaktisk plan uten bruk av digitale verktøy

Hva	Hvordan	Hvorfor
Finne ut hvilken figur i Kaptein Sabeltann man ville være og fargelegge denne slik man ville.   Klippe ut figuren og laminere den slik at den varer en stund.	Fem barn- to voksen.   Barn og ansatt finner sammen ut hvilken figur i Kaptein Sabeltann barnet vil fargelegge.   Her bruker vi fargeleggings bøkene på avdelingen for å finne figur som vi kopiere til hvert barn.   Vi bruker tusj og fargestifter for å fargelegge.   Vi laminerer figurene	Vi bygger videre på barnas interesser og tar deres uttrykk på alvor.   Barna får bruke sansene sine for å gjøre seg kjent med ulike materialer.   Barna skaper sin egen oppfatning av hvordan sin figur skal være.   Barna får erfaringer med at en aktivitet kan ha flere modaliteter.

          

        Eks på figur barna kunne velge.     Prosessen underveis med å fargelegge.

Didaktisk plan med bruk av digitale verktøy 

Hva	Hvordan	Hvorfor
Vi gjør Kaptein Sabeltann figuren vår levende.   Få øve og prøve å bruke digitale verktøy	Vi tar bilde av figurer med nettbrett. Vi legger til ny bakgrunn ved å bruke appen Remove.bg.   Vi laster bilde av figur opp i appen Chatter Pix.   Vi legger til lyd til figuren ved hjelp av Chatter pix app.	Barna får erfaringer med bruk av digitale verktøy til å skape nye estetiske uttrykk.   Barnas nysgjerrighet stimuleres ved at vi utvider deres forståelse og leger til rette for utprøving og eksperimentering.   Barna får muligheter til å bruke fantasi, utvikle skaperglede og tenke kreativt.

 

Langemann

Refleksjon rundt arbeidet

Mine erfaringer som til stadigheter dukker opp under arbeidet med digitale verktøy sammen med barn er at min kompetanse og kunnskap på dette området har vært altfor dårlig. Noe som medfører at jeg stiller spørsmålstegn ved min egen praksis knyttet opp mot kapittel 8 i rammeplan om digital praksis i barnehagen før og nå. Det jeg ser at jeg har tidligere ikke har oppfylt kravene godt nok, men at jeg nå ser flere og større muligheter får  å inkorporere digitale verktøy mer i det daglige arbeidet i barnehagen.

Gjennom arbeidet med dette fagområdet erfarte jeg at det er et variert utvalg av verktøy og materialer man kan ta i bruk for å stimulere barnas skaperglede, fantasi og kreativitet. Det å først ha en analog aktivitet hvor barna laget sin egen figur ved å fargelegge med tusj eller fargestifter, ga de muligheter til å utforske de materialene, men disse materialene har ikke store affordanser, da de eksplisitt forteller barna at de skal tegnes med, men hvilke farger og hvordan barna skal fylle arket gir noe rom for utforskning.  Når vi da knytter denne analoge aktiviteten med det digitale så åpnes det opp for flere muligheter for utforskning, fordypning og progresjon. Affordans handler om de muligheter et materiale eller objekt byr på med sin størrelse, form og tyngde ( Fredriksen, 2013, s. 85. Jæger et.al, 2019, s 122). Sett i denne sammenheng handler dette om å kunne knytte noe analogt sammen med noe digitalt og skape noe multimodalt. Letnes skriver at multimodalitet er en tverrfaglig tilnærming hvor man setter sammen ulike former for tekst og bilde sammen til å skape er flerdimensjonalt bilde av uttrykket (Letnes, 2016, s. 16-17).  Dardanou ser på dette med at barn møter teknologien på ulike måter og at progresjonene er flytende mellom det digitale og det analoge og viser til barns lek hvor de veksler mellom ulike typer lek og tar i bruk ulike verktøy både analogt og digitalt (Dardanou et.al, 2021, s.14). Går vi da ut ifra at læring for barn skjer på bakgrunn av noe som er meningsfullt og gir betydning for dem så ser man at denne måten å jobbe på som ble gjort her skapte et engasjement hos de som deltok og ga de økte læring og erfaringer med bruk av digitale verktøy og hvordan knytte disse sammen, både for barn og voksen. Ved at vi tok utgangpunkt i noe som barna allerede var opptatt av, ble nok en viktig faktor for at aktiviteten engasjerte de over tid og ville gjøre det igjen.

Ved å knytte analoge og digitale verktøy/materialer sammen på en slik pedagogisk måte kunne jeg utvide aktiviteten og la barna i større grad få fordype seg, utforske og skape egne uttrykk. Da vi ga figurene liv ved bruk av appen Chatter pix var dette med på å stimulere barnas nysgjerrighet og bidro til utprøving, eksperimentering og undring. Her fikk barna også bruke sin fantasi og kreative tenking- for hva skulle figurene si og skulle man legge til andre digitale effekter?  Når jeg tilbyr å introdusere barna for aktiviteter som knytter analoge og digitale verktøy sammen gir dette barna erfaringer med å skape en kultur som er viktig for dem, samtidig som den allerede etablerte kulturen vil ivaretatt og videreført. Her erfarer jeg at min økende kunnskap og kompetanse er med på å gi barna flere erfaringer med digitale verktøy, samtidig som jeg opplever barnas engasjement og interesse for å utforske og leke med det digitale også en økende.

Litteratur

Ponce,A.(2023).  Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/ponce_photography-

2473530/?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=1445053">Aline Ponce</a> fra <a href="https://pixabay.com/no//?utm_source=link-attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=1445053">Pixabay</a>

Bae, B. (2009). Samspill mellom barn og voksen ved måltidet. Muligheter for medlæring? I

Nordisk barnehageforskning, 2(1). https://doi.org/10.7577/nbf.246

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D.(2021). Barnehagens digitale arenaer.

Universitetsforlaget

Engesnes, N & Waterhouse, A, H, L. (2019). Deltakelse i valsetakt med digitale mellomspill-

utforskning av potensialer for meningsskaping i møte med en sang. I Jæger, H., Sandvik, M.& Waterhouse, A, H, L(Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologier, medier og muligheter (1.utg. s-. 115- 136).       Cappelen Damm Akademisk.

Fredriksen, B, C. (2013). Begripe med kroppen- barns erfaringer som grunnlag for all læring.

Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan for

barnehagens innhold og oppgaver.Udir.

https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Letnes, M, A. (2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som pedagogisk

ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlaget.

 

Hovedoppgaven modul 3

 

Digitale verktøy og fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse.

 

I denne oppgaven skulle jeg planlegge en aktivitet knyttet opp mot fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse. Jeg har stått fritt til å velge tema innenfor fagområdet, samt hvilket digitalt verktøy som skulle benyttes. Målet med oppgaven var å se hvordan bruk av digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye måter å jobbe på når det kommer til fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse.

Fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse handler om det å gi barna erfaringer og muligheter til å sanse, leke, lære, skape og oppleve verden med kroppen. Barnehagen skal legge til rette for at alle barn inkluderes i aktiviteter hvor de opplever bevegelsesglede, matglede, matkultur og sosial samhandling, samt motivasjon og mestring ut fra egne forutsetninger (Kunnskapsdepartementet, 2017). I Lov om barnehager §2, står det blant annet at barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter(Barnehageloven, 2005, § 2)

Med dette som bakgrunn valgte jeg å planlegge en aktivitet for aldersgruppen 2år. Jeg syns det er spennende og utfordrende å jobbe med denne aldersgruppen da de har så mange flere måter å uttrykke seg på enn kun det verbale. De primære kildene til informasjon i denne aldersgruppen er gjennom kroppsspråk, stemmebruk, bevegelser, blikk og mimikk, noe som betyr at jeg som voksen må være enda tettere på og til stede sammen med barna i aktivitetene. Sandseter, Hagen og Moser skriver i sin bok om ulike sider ved barns kroppslighet, og det pekes på at personalet i barnehagen vet viktigheten med å tilby gode muligheter for kroppslig utfoldelse og hva dette har å si for det fysiske og sosiale miljøet. Videre så trekkes det frem at kroppslighet ikke kun dreier seg om motorisk utvikling, men som barns grunnleggende måte å være på, da de erfarer, bearbeider og opplever gjennom alle sansene sine (Moser, 2013, s. 24). Aktiviteten jeg har planlagt for er tur i nærmiljøet med søkelys på kropp og bevegelse.

Didaktisk plan

Hva  (innhold)	Hvordan (metoder)	Hvorfor (måloppnåelse)
Tur til skogen ved barnehagen. Øve på ulike metoder for å komme seg fremover i ulikt terreng med /uten snø og is.     Lage en felles film av turene i etterkant.	Deler barnegruppen i to,  syv barn i hver gruppe. To voksne per gruppe.   Hver gruppe går på tur til skogen ved barnehagen på ulike dager.   Barna får gå fritt i skogen. Voksen veileder, viser, forklarer og støtter barna til å prøve ulike løsninger hvis man møter på hinder på veien.   Voksne dokumentere sammen med barna turen gjennom film og bilder.  Vi bruker kamera på telefon samt et digitalt kamera.   Bruke «Slow motion» funksjonen når man dokumentere barnas uttrykk/bevegelse i ulike elementer.   Gruppene samarbeider i etterkant av turene for å produsere film ved bruk av i Movie	Barna skal få tur glede og førstehånderfaringer med å gå på tur med sekken på ryggen.   Barna skal oppleve trivsel, glede og mestring ved allsidige bevegelseserfaringer, inne og ute, året rundt.   Barna skal få erfaringer med å gå i ulent terreng og på den måten øve og utvikle balanse, motorikk og syn.   Barna får erfaringer med å bruke digitale verktøy og samarbeide for å lage et ferdig digitalt produkt.

 

Film

Filmen vi laget i etterkant ble lagt ut barnehagens digitale plattform for kommunikasjon (Mykid) slik at foreldrene kunne få et innblikk i barnas uttrykk og opplevelser på turene. Vi benyttet oss av appen I Movie når vi laget filmen med barna. Denne applikasjonen er kjent for barna og meg slik at vi brukte ikke så mye tid på å finne ut hvordan den fungerte og hvilke muligheter som ligger i den. Vi sorterte ut bilder og filmsnutter som vi ønsket å ha med i slutt filmen vår, før vi satte disse sammen i ønsket rekke følge. Videre så la vi til musikk og lyder som barna mente passet til, her fikk de noe hjelp og veiledning fra de voksne. Ved at barna var med på hele prosessen så ble de produsenter av eget digitalt materiale, fremfor at vi i personalet gjorde denne jobben som barna da hadde fått ferdig produsert. Gjennom denne aktiviteten fikk barna også erfaringer fra å samarbeide, lytte til hverandre, være med på demokratiske prosesser under utvelgelsen samt sammensetningen.  Det å skape et multimodalt uttrykk på denne måten gir barna ny kompetanse og erfaringer med at de styrer mye av innholdet(Bølgan, 2018, s. 117).

Jeg sendte også ut et samtykke skjema for å høre om jeg kunne få lov å bruke denne filmen i oppgaven min. Det var flere foreldre som godkjente dette, men det var også de som ikke ønsket dette da dette blir liggende åpent for alle på min blogg. Derfor er det ikke noe film eller bilder med i denne oppgaven. Dette handler om å være etisk bevisst på hva man legger ut på internett, samt å ivareta personvernet til barna som er med (Bølgan, 2018. s. 107).

Refleksjon

I barnehagen jeg jobber så var det tidligere motstand fra både foreldre og personal rundt dette å gå på tur til skogen med to åringer. Argumentasjonene har vært sprikende og det har vært begrunnet med at 2 åringene har nok impulser og utfordringer innenfor barnehagens uteområde samt at det er for langt for denne barnegruppen å gå. Gjennom dette barnehage året har denne argumentasjonen og holdningen blitt satt på prøve ved at personalet som jobber med denne aldersgruppen har gjort flere forsøk på å gå på tur med denne gruppen. Og det har vist seg at dette har vært mulig, barna har vist stor glede over dette. Det personalet har ikke vært så gode på har vært å dokumentere dette arbeidet, noe som kan ha vært en årsak til at foreldrene har fortsatt å ha motforestillinger og spørsmål rundt om dette har vært en aktivitet for ungene eller for personalet. Når denne oppgave da kom kunne jeg ikke la muligheten gå fra meg for å dokumentere barnas opplevelser fra en tur gjennom barnas perspektiv og personalets perspektiv. 

Vi hadde med oss både telefon med kamera samt et digitalt kamera. Barna fikk på tur mulighet til å bruke både telefonen for å ta bilder/film samt det digitale kamerat for å dokumentere underveis. Det vi erfarte var at det var vanskelig å håndtere de digitale verktøyene når man hadde store votter på, noe som medførte til at barna gikk litt lei. Vi tok et valg på at vi tok av vottene når man håndterte verktøyene, da ble motivasjonene større og det ble tatt mange bilder og filmet en god del. Mange av bildene og filmene fikk en finger eller en håndflate med, men dette er viktige erfaringer som barna må få lov å gjøre slik at de over tid kan justere hvordan de håndterer verktøyene og på sikt  ikke får med en finger eller håndflate i bildet. Her må de voksne være tett på og veilede og hjelpe. I akkurat denne delen av aktiviteten så er det mye finmotorikk som er i bruk noe som var litt utfordrende for flere av barna, men med at de ansatte var til stede og veiledet og hjalp til med å holde eller trykke for barna så opplevde barna en form for mestring og at de klarte selv.

Kamerat er nok et av de digitale verktøy som benyttes mest i barnehager og det kan ofte bli slik at det er personalet som bruker dette for å dokumentere. Da får vi personalets perspektiv på aktivitetene, men ved å la barna få kamerat, bestemme hva de vil dokumentere og la dem få fortelle sin historie og opplevelse(Bølgan, 2018, s.106.), så vil vi ikke bare gi en støtte til barnas språkutvikling, men også til å oppfylle mandatet rundt barns medvirkning som står sterkt i rammeplan, barnehageloven samt FNs barnekonvensjon.

Gjennom denne aktiviteten erfarte jeg at de digitale verktøyene kan åpne opp for nye muligheter i arbeidet med fagområdet kropp, bevegelse, mat og helse, da de er med på å utvide aktiviteten ved at vi i etterkant fortsatte å jobbe med bildene og filmene vi tok på tur. Noe som også dukket opp underveis var mulighetene til å vise ovenfor foreldrene hvilke erfaringer barna har etter en tur. I etterkant har foreldre kommet tilbake og sagt at de nå ser verdien i det at barna er på tur, og at det for noen også har medført at de selv har begynt å gå på tur med barna hjemme. Her har vi også klart å vise foreldrene ikke bare barnas opplevelser fra turene, men også hvordan barnehagen bruker de digitale verktøy på en pedagogisk og gjennomtenkt måte slik at barna erfarer hvordan de digitale verktøyene brukes på en positiv og produktiv måte (Bølgan, 2018, s.96). Så ledes lyktes vi også her med å oppfylle kravet i barnehageloven §1 som sier noe om formålet med barnehagen- hvor vi skal samarbeide med hjemmet for å ivareta barnas behov for omsorg og lek, fremme læring og danning (Bergsjø et.al. 2020, s 187-188).  Sett i et overordnet perspektiv er mine erfaringer hittil i dette studiet at digitale verktøy og bruk av disse i barnehagen har langt flere muligheter enn jeg var klar over før jeg begynte på studiet.

 

Litteratur

Barnehageloven. (2005). Lov om barnehager (LOV-2005-06-17-64). Lovdata.

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-06-17-64?q=barnehageloven

Bergsjø, L, O., Eilifsen, M., Tønnesen, K, T. & Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges 

            digitale dømmekraft- verdiløft i barnehage og skole.  Universitetsforlaget.

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og 

            skapende. Fagbokforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan 

            for barnehagens innhold og oppgaver. Udir.

https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Moser, T. (2013). Barns kroppslighet som del av barnehagens helhetlige dannelsesoppdrag. 

            I Sandseter, E, B, H., Hagen, T, L & Moser, T (Red.), Barnas barnehage 3,

             Kroppslighet i barnehagen- pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse.

            ( 2.utg., s. 22-42).  Gyldendal.