DIGITALE SPILL OG LEKER

 

I denne oppgaven skulle jeg planlegge en aktivitet der barna skulle være produsenter og utforme et spill, med spilleregler også gjennomføre spill økten. Jeg har til denne oppgaven valgt å ta med meg tre barn på fire år som er flerspråklig og som strever i det sosiale samspillet med andre barn på grunn av språklige utfordringer. Målet med oppgaven var å legge til rette for skaper glede og lage en språkstimulerende aktivitet som engasjerte barna. Barna fikk selv muligheter til å velge hvilke verktøy de ønsket å bruke, samt lage spilleregler og prøve ut spillet i sin helhet. I etterkant av aktiviteten skulle jeg reflektere og drøfte hvilken merverdi dette har for barna samt hvordan vi arbeidet gjennom hele prosessen fra start til slutt.

Plan for aktiviteten

MÅL MED AKTIVITETEN	HVA SKAL VI GJØRE	HVORDAN SKAL VI GJØRE DET
Utvikle skaper gleder og lærings arena for barna gjennom å lage et spill fra start til slutt   Utforske og bli kjent med ulike digitale verktøy og apper   Se sammenheng mellom det digitale og det analoge.   Utvikle min egen digitale kompetanse   Språkutvikling med begrepslæring	En gruppe med tre barn og en voksen skal delta i prosjektet.     Vi finner bilder vi vil bruke til spillbrett og spill brikker.     Vi printer ut brett og brikker før vi laminere og klipper ut.   Vi lager spilleregler før vi spiller.   Dokumenterer prosessen i etterkant sammen med barna.	Vi finner bilder på internett som vi ønsker å bruke i spillet vårt.   Vi kopiere bildene vi vil ha til pc-en før vi setter de sammen til spillbrett og lager spill brikker.   Vi redigere bildene i google foto slik at de har samme størrelse og format.     Den voksne tar bilder av prosessen underveis for å lage dokumentasjon.

 

Bilder fra aktiviteten

                      

                                     

                                                                                              

Refleksjon

Spill aktivitet i barnehagen er ofte lystbetont og morsomt og har på den måten mange positive egenskaper. Å spille spill er sosialt og barna får øve på turtaking, konfliktløsning samt at det er en god arena for kommunikasjon og samspill. Darre hevder at voksne kan ødelegge magien rundt spill aktiviteter, da de voksen ofte blir opptatt av læring (Darre, 2013, s.45) , men kan ikke dette være både og lurer jeg på? Spill er jo lek slik jeg ser det, og når vi vet at lek ofte er lystbetont, morsomt og på barns egne premisser samtidig som vi ser på leken som en læringsarena- kan da ikke spill aktiviteter ha samme verdi? Jeg mener jo at dette kan likestilles og prøver også gjennom denne aktiviteten her å nettopp få frem dette.

I forkant av aktiviteten så hadde jeg laget en plan for hva vi skulle gjøre, samt tenkt ut hvordan vi skulle gjøre dette. Som nevnt tidligere så hadde jeg valgt meg ut tre barn som strever i det sosiale samspillet med andre på grunn av språklige utfordringer. Disse barna er ivrige på å spille spill, men det ender ofte opp med konflikter og oppløsning av aktivitetene rundt spillet pga. språk vansker. Jeg tok utgangspunkt i barnas interesser for lottospill og bygget videre på dette i aktiviteten. Jeg hadde også satt noen rammer rundt for hvilken type bilder barna kunne velge utfra. Her hadde jeg lagt begrepslæring til grunn, men barna fikk selv bestemme hvilke bilder av de ulike begrepene vi skulle ha med. Dette gjorde vi sammen på pc. Dette skapte et engasjement hos ungene, hvor de fikk utforske, diskuterer, vente på tur og lytte til hverandre. Høigård hevder at den mest verdifulle aktiviteten foran en skjerm, nettopp er det språklige samspillet mellom barn og voksen (Høigård, 2013, s. 245). Gjennom arbeidet med å finne bilder oppsto det mange gode samtaler mellom barna samt mellom meg og barna, dette var med på å fremme deres tanker og ideer rundt aktiviteten, som økte deres engasjement til videre deltakelse. Her støtter jeg meg til Darre som skriver: når barn blir engasjert i noe så er sannsynligheten stor for at de lærer underveis. Barn blir engasjert når de får sette sitt preg på noe uavhengig om det er i lek, i spill eller i andre aktiviteter- det er vår oppgave som voksne å legge til rette for slike arenaer (Darre, 2013, s.46).

Dette er vi også forpliktet til å gjøre gjennom styringsdokumentene Barnehageloven og Rammeplan som trekker frem at barn har krav på å oppleve et stimulerende miljø som støtter deres lyst til å leke, utforsk, lære og mestre. Barnehagen skal være en arena hvor barn får undersøke, oppdage og forstå sammenhenger og på den måten få ny innsikt og utvide sine perspektiver (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Bølgan (2018, s. 51) skriver at

«gjennom digitale aktiviteter hvor barn støtter hverandre, kan de få en begynnende forståelse for hvordan man deltar i et fellesskap, der ulike uttrykk og meninger blir satt pris på»

Ved at jeg valgte å ha med tre barn så skapte jeg en arena hvor disse fikk delta i en demokratisk prosess, da det ble noen situasjoner hvor vi måtte diskutere litt frem og tilbake på hvilke bilder vi ville ha med i spillet. Jeg klarte å skape et fellesskap for disse tre hvor de sammen skapte noe som hadde en verdi for dem ikke bare sosialt, men også språklig- da de turte å være aktive, deltakende og ansvarlige for hvordan prosessen skulle bli. De fikk også mange muligheter til å bruke verbal språket sitt både på sitt eget morsmål, samt norsk. Når prosessen er en lek vil dette skape et økt engasjement hos barna som medfører at de ønsker å gjøre dette igjen og igjen- noe som også jeg erfarte, da barna har spurt om vi kan gjøre det en gang til.

En slik aktivitet kan å være en brobygger mellom språkene som kan være til god støtte for videre språkutvikling. Undheim skriver i sin bok «Del gleder» at når barn er aktive deltakere i produksjonene av spill, lærer de hvordan et spill blir til samtidig som de får påvirke innhold og layout. Og at selve aktiviteten med å lage spill kan være en språkstimulerende aktivitet fordi barn øver på begrep, ord og uttrykk underveis og ikke bare i selve spill aktiviteten (Undheim, 2015, s.56). Dette så jeg også i etterkant av selve aktiviteten når jeg skulle jobbe med bildene som dokumenterte prosessen, så ønsket barna være med på denne delen av oppgaven også, noe jeg lot de få bli med på. Her benyttet vi oss av fotoredigerings appen Pic-Collage hvor vi satte sammen bilder fra prosessen og la til tekst. Ungene jobbet sammen om dette, mens jeg la på teksten. Her ble det også mange interaksjonene mellom barna og meg hvor de igjen fikk rom og tid til å uttrykke seg verbalt. De måtte også samarbeide for å finne ut hvilke layout som skulle benyttes.

Mediabasert lek er blitt mer vanlig for barn i barnehagealder og digitale verktøy har fått sin plass i barnehagen skrev Høigård i sin bok allerede i 2013. Hun trekker videre frem at når barn skal lære seg nye begreper så trenger de førstehånderfaringer og samtaler rundt begrepene, og hun viser til barn bygger opp kunnskap sammen gjennom lek (Høigård, 2013, s. 245), og det er nettopp det jeg mener at en slik type aktivitet som dette er, lek! Å hjelpe barn inn i lek er en av våre viktigste oppgaver i barnehagen da vi vet hvor mye som skjer i leken som er viktig for barna allsidige utvikling, hvorfor kan da ikke en digital tilnærming som digitale spill byr på likestilles med lek? Dette avhenger av personalet kompetanse og holdninger til de digitale verktøyene samt til våre metoder og vår tilstedeværelse.

 

Litteratur

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.

Fagbokforlaget.

Darre, C,F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy.- Digital praksis i barnehagen.

Kommuneforlaget

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om

rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487). Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Høigård, A. (2013). Barns språkutvikling- muntlig og skriftlig. Universitetsforlaget.

Undheim, M. (2015). Del gleder! - digital kompetanse i barnehagen. Gan Aschehoug.

SAMMENSATTE TEKSTER

 

Bildet hentet på Pixabay, tatt av Chen

I denne oppgaven skulle jeg produsere en sammensatt tekst basert på aktivitet med barn. Jeg har til denne oppgaven valgt å ta med meg et barn som ofte velger bort lese og tegne aktiviteter av ulike årsaker som jeg ikke går noe videre inn på her av personvernet til dette barnet. Målet med aktiviteten var å skape en arena for dette barnet hvor barnet ville oppleve glede og motivasjon, samt en arena hvor barnet selv produserte noe fremfor å få et ferdig produkt. Et annet mål med aktiviteten var også å skape en arena hvor barnet fikk bruke språket sitt og komme med sine tanker og ideer til hvordan denne sammensatte teksten skulle bli. Før jeg går videre vil jeg komme med noen begrepsavklaringer som jeg vil bruke videre i oppgaven.

Begrepsavklaring

Multimodalitet er et begrep som vi støter ofte på i forbindelse med medier, språk og tekst. Begrepet multimodal betyr kommunikasjon og meningsskaping ved å bruke ulike modaliteter til å skape et felles uttrykk. Å sette sammen lyd, stillbilde og skrift skaper et multimodalt uttrykk og på den måten settes det ofte likhetstegn mellom sammensatte tekster og multimodale uttrykk(Waterhouse, 2013, s. 97). Anne Løvland som Sandvik og Vik viser til definerer multimodalitet slik:

            «Multimodale tekster kombinerer enheter som skaper mening på forskjellig måte»

(Sandvik &Vik, 2019, s 52).

Digitale fortellinger, eller digital storytelling skiller seg fra tidligere muntlig fortellertradisjoner hvor stemme og kroppsspråk var de bærende modalitetene på formidlingen, til at det i større grad i takt med den teknologiske utviklingen ble mer skjermbaserte, multimodale fortellinger der flere meningsskapende ressurser ble utnyttet. Slike fortellinger består av flere modaliteter som sette sammen for å kommunisere et budskap. En slik fortelling kan lages på ulike måter og baseres seg ofte på en muntlig fortelling der barn står for innhold og dramaturgien, og på slik gir barn verdifulle førstehånderfaringer til å se koblingen mellom tale språk og skrift språk(Vaags & Sandø,2021).

Beskrivelse av aktiviteten

Jeg hadde i forkant av aktiviteten laget en plan for hva, hvordan og hvorfor vi skulle gjøre dette. Som nevnt tidligere så valgte jeg her å ta med meg et barn, da dette barnet ofte valget vekk aktiviteter som lese og tegne, men som var glad i å være ute og som var meget kompetent på digitale verktøy. Jeg måtte underveis i aktiviteten gjøre endringer som medførte at jeg måtte endre på planen min. Jeg kommer tilbake til det senere på valgene som ble tatt i den prosessen, men viser her til både det opprinnelige planen og det reviderte planen.

 

Den planlagte aktiviteten:

Hva	Hvordan	Hvorfor
Lage en sammensatt tekst ved bruk av appen Book creator	Tur i nærmiljøet rundt barnehagen sammen med barnet og la barnet ta bilde av det barnet finner interessant. Sette oss ned sammen og se på bilde materiellet og velge ut de som skal være med i fortellingen. Jeg skriver ned det barnet vil ha med. Vi setter bilder og tekst sammen til en digital bok.	Målet med aktiviteten er å fremme skaper glede, motivasjon og engasjement hos barnet til å delta.   Lage en arena hvor barnet kan uttrykke seg verbalt og visuelt.   Gi barnet erfaring med skapende og sosiale interaksjoner.

 

Den reviderte aktiviteten:

Hva	Hvordan	Hvorfor
Lage en sammensatt tekst ved bruk av appen Book Creator.	Barnet og foreldrene tar bilder av kjæledyrene til barnet hjemme. Disse sendes på epost til meg, hvor jeg sammen med barnet ser på dem og lar barnet velge ut de som barnet vil ha med i fortellingen sin. Jeg skriver ned det barnet forteller om bildene og det barnet vil ha med i fortellingen. Vi setter bilder og tekst sammen til en digital bok.	Målet med aktiviteten er å fremme skaper glede, motivasjon og engasjement hos barnet til å delta.   Lage en arena hvor barnet kan uttrykke seg verbalt og visuelt.   Gi barnet erfaring med skapende og sosiale interaksjoner.

 

Den sammensatte teksten

Refleksjonsnotat

Utgangspunktet for aktiviteten var å ta med barnet på tur i nærmiljøet rundt barnehagen og la barnet ta bilder av det som barnet var opptatt av. Dette ble ikke helt slik som det var tenkt da barnet ikke hadde noe særlig interesse av å ta bilder mens vi var ute, men var opptatt av å fortelle om hva marsvinene som det hadde hjemme kunne spise og ikke spise av det vi så ute. Barnet var også meget opptatt av å knytte de ulike fargene vi så til fargene på marsvinene. Vi fikk ikke tatt noen bilder da barnet ikke var interessert, selv og jeg forsøkte å utvide barnets perspektiv gjennom ulike spørsmål som: «men skulle vi tatt bilde av gresset og bruke det i boken vår, da marsvinene dine kan spise det?» eller « vi kan jo ta bilde av kumlokket som du sa hadde sammen farge som Stripa?». Men barnet var ikke interessert og fortsatte bare å gå. Vi valgte etter hvert å gå tilbake til barnehagen.

Jeg valgte derfor å endre på selve aktiviteten og forslo for barnet at vi kunne lage en fortelling om marsvinene til barnet, men at vi da måtte snakke med foreldrene og spørre om de kunne hjelpe oss. Barnet ønsket dette og jeg snakket med foreldrene og spurte om de kunne hjelpe barnet med å ta bilder av marsvinene sine, for så å sende de til meg på epost så kunne vi jobbe videre med dette i barnehagen. Foreldrene var positive til dette og de hadde gjennomført dette samme dag slik at jeg fikk bildene allerede neste dag så vi kunne fortsette aktiviteten. Bare ved å endre litt og inkludere barnets tanker og ideer, samt foreldrene til deltakere i aktiviteten fikk jeg inkorporert samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen og ivaretatt barns medvirkning som er pålagt oss som jobber i barnehagene gjennom ulike styringsdokumenter (Rammeplan og barnehageloven). Jeg finner også støtte til valgene jeg tok hos Bergersen som trekker frem at arbeidet med barns digitale fortelling kan inngå som er samarbeid mellom barnehage og hjemmet og på den måte stimulere den kreative prosessen hos barn, men at det da er viktig å være lydhøre for barns innspill underveis(Bergersen,2016, s 186-187).

Men ved at jeg åpnet opp for en gjennomføring som inkluderte hjemmet ble det flere ledd i prosessen med bildetaging og redigering av disse. Det ble brukt noe mer tid på å føre bildene over til appen som vi skulle bruke, da vi først måtte laste de ned fra epost, til pc for så å legge disse inn i Book Creator. Men dette er en del av læringsprosessen og ved at dette ble gjort sammen med barnet, ga det barnet mange førstehånderfaringer med flere prosesser i en slik aktivitet som er med på å utvide barnets forståelse for flere sider av den digitale teknologien. Det å gi barnet kunnskap og erfaringer med skapende bruk av digitale verktøy er med på å bygge opp barnets digitale kompetanse som gir dem muligheter til å påvirke det samfunnet de vokser opp (Bølgan, 2018, s. 54&59).Ved at de er aktive produsenter digitalt får de økt kompetanse og kunnskap- og dette gir dem makt i et samfunn hvor informasjon og kunnskap er viktige faktorer for å være en samfunnsborger. Her kommer også barnehagens ansvar og oppgave inn når det gjelder å utjevne sosiale forskjeller og ikke skape et digitalt klasseskille(Waterhouse 2013, s 103. Bølgan, 2018, s 44), noe som jeg i etterkant av aktiviteten ikke kan si at jeg har oppfylt helt da denne aktiviteten var for et barn, men samtidig så var det flere begrunnelser til at jeg akkurat denne gangen valgte et barn og ikke en større gruppe.

Som nevnt tidligere så var dette barnet et barn som valgte bort lese og tegne aktiviteter av ulike årsaker og hvor jeg som pedagogisk leder har et ansvar for at alle barn i barnehagen skal bli gitt de samme muligheten for allsidig utvikling samt sikre at alle får ta del i og medvirke til fellesskapet(Kunnskapsdepartementet, 2017,s.7). Dette barnet er ofte det som ikke sier så mye i større grupper og på den måten ikke får kommet så godt frem med sine ideer og tanker, noe som var en av begrunnelsen til valg av barn og antall.

I arbeidet med å sette sammen den digitale fortellingen oppsto det mange samtaler mellom meg og barnet som er med på å fremme barnets ideer og tanker, og på den måten sier noe om at det å jobbe med digitale verktøy ikke nødvendigvis er passiviserende og helse skadelig for barn og at barn kun blir digitale konsumenter-noe som har vært rådende tanke blant skeptikerne og som også Bølgan viser til når hun skriver om profesjonsfaglig digital kompetanse(Bølgan, 2018, s.59-78), men at gjennom en slik aktivitet som her så er barnet en produsent som skaper sitt eget multimodale uttrykk, og det skapte en arena for interaksjon mellom meg som voksen og barnet noe som er med på å bygge relasjoner, men som og var med på utvide barnets språk da vi møtte på en del begreper som vi sammen måtte finne ut av hva betød.

At jeg hadde valgt å benytte meg av Book Creator som verktøy var at denne appen kjente jeg godt til fra tidligere, samtidig som den gir mange muligheter til å skape et multimodalt uttrykk da jeg har alt jeg trenger i appen. Book Creator er også det som omtales som en åpen app hvor barnet kan utforske og bli kjent med muligheten som er tilgjengelige samtidig som barnet skaper noe eget, appen er laget slik at det ikke finnes en måte å bruke den på(Bølgan, 2018, s. 99), men at man kan bruke ulike modaliteter for å skape et multimodalt produkt som en sammensatt tekst. Å bruke den digitale teknologien er ikke vanskelig, men det er større utfordringer med å lage de gode pedagogiske rammene ( Sandvik & Tandberg, 2022, s. 176), det er her personalet profesjonsfaglige digitale kompetanse kommer inn. Dette handler om de mest grunnleggende digitale ferdigheter, holdninger og kunnskap som personalet har og som preger valgene som tas når det handler om å bruke eller ikke bruke de digitale verktøy( Giæver & Gjølstad, 2022, s.234), og man ser i dag at det er litt tilfeldig hvordan dette brukes utfra kompetansen som ansatte har. Bølgan peker på at det å opparbeide profesjonsfaglig digital kompetanse går hånd i hånd med det å være en lærende organisasjon, så kan man jo stille seg spørsmålet om ved å ikke øke sin egen kompetanse på dette området jobber i tråd med de forskrifter som er pålagt- men det vil jeg ikke utdype noe mer i denne oppgaven.

Hva ville jeg gjort annerledes neste gang?

Jeg hadde nok tatt med meg en større gruppe barn og satt av mer tid slik at man fikk med flere perspektiver og innfallsvinkler til den sammensatte teksten. Ved å ha med flere barn så ville dette skapte en arena for demokratiske prosesser og et større fellesskap, samtidig som flere barn ville fått erfaringer med å bruke de digitale verktøy. Jeg ser også nå hvordan denne aktiviteten hadde en effekt på dette ene barnet ved at barnet turte å bruke språket sitt aktivt og at barnet fikk mange muligheter til å ta valg for hvordan prosessen skulle bli, hvor dette kan være en aktivitet som kan støtte barn som strever på ulike områder. For flerspråklige barn kan denne måten å jobbe på fremme forståelsen av komplekse barnebøker, samt gi dem en gryende litterasitet ( Sandvik & Vik, 2019, s49). Denne form for aktivitet har også en funksjon som dokumentasjon på det arbeidet som gjøres i barnehagen, og skulle jeg endret noe så hadde det vært å skrive ut sidene i boken slik at det kunne heng i barnehagen og på slik måte være en inngang til videre tanker, refleksjoner og samtaler mellom barn- barn og barn-voksen samt barnehage-hjem.

Litteratur

Bergersen, O.(Red.). (2016). Barns flerkulturelle steder- kulturskaping, retorikk og

barnehageutvikling. Universitetsforlaget

Bølgan,N, B,.(2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.

Fagbokforlaget.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om

rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).

Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Giæver, T, H. & Gjølstad, E. (2019). Implementering av nettbrett for digital praksis i

barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale

barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter(s.232-249). Cappelen Damm

Akademisk

Sandvik, M & Tandberg, C. (2019). Nettbrett og digitalt mikroskop i naturfag. I Jæger, H.

Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi,

medier og muligheter (s.157-180). Cappelen Damm Akademisk

Sandvik, M & Vik, M. (2019). «Hva hadde katten på ryggen?»- fra høytlesing til digital

bildebokskaping i en flerspråklig barnegruppe. I Jæger, H. Sandvik, M & Waterhouse,

A-H, L(red.), Digitale barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (s. 48-

72). Cappelen Damm Akademisk

Vaags, A & Sandø, H. (2021, 23.mai). Barns meningsskapende prosesser i digitale

fortellinger. NTNU-Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning.

https://skrivesenteret.no/ressurs/barns-meningsskapende-prosesser-i-digitale-fortellinger/

Waterhouse, A-H, L, (2013). I materialenes verden- presektiver og praksiser i barnehagens

kunstneriske virksomhet. Fagbokforlaget

Bildet er tatt av <a href="https://pixabay.com/no/users/chenspec-7784448/?utm_source=link-

  attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5369               196">Chen</a> fra <a href="https://pixabay.com/no//?utm_source=link-                        attribution&amp;utm_medium=referral&amp;utm_campaign=image&amp;utm_content=5369196">Pixabay</a>