Hvor vil dette ende?

Det er en stund siden siste innlegg, og jeg kan begynne med å si at jeg har gjennomført, bestått eksamen med glans og har nå godkjent videre utdanning innen Digital praksis i barnehagen samt innen barns språkutvikling og språklæring. Så jeg vil si at jeg har en bredere kompetanse til å gjøre en god jobb daglig i barnehagen.

Jeg er stolt over jobben min og brenner for det jeg gjør hver dag året rundt. Skulle bare ønske at den jobben som gjøres i barnehager rundt omkring i landet fikk den respekten den fortjener av de som styrer landet. For det har jeg tenkt lenge på, hvordan vil dette ende. Og bedre ble det ikke etter at sittende regjering i januar la frem sin nye strategi for barnehager frem til 2030. 

Historisk velferdsgrep for norske familier: Aldri før har barnehageprisen vært lavere kunne statsminister Støre juble over tidligere i år. Endringer vil gjelde fra budsjettåret 2024. I denne dyrtids perioden som preger samfunnet vårt nå så har regjeringen bestemt at maxpris i barnehagen skal reduseres fra 3000 til 2000 kr i måneden fra 1. august 2023. Regnestykket viser at for en familie med to barn i barnehagen vil reduserte kostnader til barnehage være 18700 kr i året.

Jeg er helt enig i at det er positivt for familier med barna å spare noen kroner i året, men samtidig mener jeg at disse kronene kan spares på andre måter enn på barnehage prisen. Vi vet at barns oppvekstsvilkår har stor betydning for hvilke utvikling muligheter de har og har stor påvirkning på hvordan de vil mestre livet sitt senere både på skole og i arbeidet livet. Vi vet også at det er økning i antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt hvor barnehager og skoler med høy kvalitet kan ha en kompenserende effekt. Dette er ikke noe som er nytt, men jeg lurer da på hvorfor det er i disse sektorene det skal spares hele tiden. Det kommer mindre kroner og ører til disse områdene, men kraven blir stadig flere og flere. I enkelt barnehager rundt i landet skal det også drives med spesialpedagogiske arbeids oppgaver fordi kommunene ikke har økonomi til å ha nok ressurser innenfor PPT og barnevernstjenestene så disse oppgavene legges over på barnehager og skoler, noe som da gjøres der fordi barna har krav på disse tiltakene. Og det skal de selvfølgelig få, men på bekostning av hva?

Hvorfor vil ikke regjeringen se på andre avgifter og skatter i samfunnet hvor de samme familiene kan spare det samme beløpet, drivstoff avgifter, matvare avgifter eller eiendomsskatt, bare for å nevne noen andre områder. Er det for disse områdene gir masse penger inn i statskassa? Eller er det for de som driver innen disse områdene er gode på å drive lobby virksomhet og roper høyt når noe skal tas fra dem. Ser dette bare på utspillet til Vedum som sier at de reduserte inntekten som redusert maks pris i barnehagen skaper skal dekkes inn av lakseskatten- da roper jammen laksenæringen høyt og bredt. Der har kanskje vi som jobber i barnehage og skole noe å lære- vi må roper høyere. Så jeg vil med dette rope et varsku for hva som rører seg og skjer i flere barnehager rundt om i landet.

Daglig så kommer det innlegg på sosiale medier fra ansatte i skole og barnehage om hvor utilstrekkelig de føler seg og hvor mange sier de går med konstant dårlig samvittighet for de har ikke nok tid eller muligheter til å gjøre den jobben de er utdannet til å gjøre- legge til rette for barnas beste. Når man går med slike opplevelser og følelser over tid så blir man syk noe fører til at man enten sier at nok er nok og søker seg bort fra yrket, eller at man blir sykemeldt. Det er jo ikke å legge under en stol at sykefraværet i barnehager og skoler er stort. Er årsaken alltid at man er fysisk ikke i stand til å gjøre arbeidsoppgavene sine? Jeg er ikke så sikker på det- jeg tror at det i flere tilfeller enn man ønsker å innrømme har med følelsen av utilstrekkelighet. Dette er en følelse som mange av oss kjenner på.

Men jeg vet at det er mange som går på jobb hver dag år etter år med et håp om at det skal bli bedre- og man gjør alt man kan med de ressursene man har for at man skal ivare ta barnas beste. Bare trist at de som styrer pengesekken(les, regjeringen) ikke ser dette arbeidet som viktig nok til å gi mer penger inn til barnehagene, istedenfor skal barnehagene får mindre penger, men flere krav.

Regjeringens nyeste strategi for barnehager frem mot 2030, Barnehagen i en ny tid  trekker frem at de vil at denne strategien skal bidra til at barn i hele lande skal ha tilgang til et likeverdig tilbud med høy kvalitet. For å få til dette skal det være søkelys på økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse og tilstrekkelig bemanning. De skal har lav maks pris og gode moderasjonsordninger. Dette samtidig som de skal ha bedre regulering av sektoren og gir kommunene bedre demokratisk styring og kontroll. Også kommer de med en rekke punkter på hvordan dette skal oppfylles. Det er her det skurrer.

Alle vi som jobber i barnehager kan stille oss bak Tonje Brenna sin innledning i strategien om at:

gode barnehager kan være avgjørende for at det enkelte barn får en god barndom, samtidig som det betyr mye for barnets muligheter videre i livet, både i skolen og i arbeidslivet. Å gi alle barn et godt barnehagetilbud er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn

                                                                                                          (Regjeringen,2023).

Det jeg tror de fleste av oss stiller oss undrende til er at i neste avsnitt så skal regjeringen kutte maks prisen med 1000 kr i måneden, noe som utgjør ca. 3 milliarder kroner i året etter utregninger gjort av barnehage.no. Hvordan skal man da kunne oppfylle målet om tettere bemanning med mindre penger inn i allerede en slunken barnehagekasse? Kan vi ikke bruke de 3 milliardene inn i barnehagene slik at vi klarer å oppfylle målet om tilstrekkelig bemanning. For det er alle enige om at er steg i riktig retning, men når også lønnskostnader er den største posten i barnehagenes budsjett og regnskap så sier det seg selv at det må noen økonomiske midler til for å få oppfylt det alle er enig om- tilstrekkelig bemanning i hele åpningstiden. Skal man redusere åpningstiden i alle norske barnehager da for å oppfyllet dette målet? Da tror jeg at man går i feil retning for fleksibiliteten til foreldre blir tatt fra dem, er det rett da? Men 3 milliarder er ikke nok, men det er en start. For jeg er helt enig i flere utdannede i barnehagene, og for at man skal få tilbud om etterutdanning da dette er med på å øke kompetansen til de ansatte som gir høyere kvalitet i tilbudet til barna- som de fortjener. Men da må det også komme noen midler med. Det hjelper lite med store ord, når handlinger går i motsatt retning.

 Jeg vil si etter mine erfaring at det er ikke vilje fra ledelsen i barnehagene det står på, det er det økonomiske perspektivet- for en barnehage skal også ha penger til å vedlike holde utelekeplassen, bygninger, renhold, leke og formingsmaterialer, rapporteringer og utstyr som gjør at man oppfyller kravene i lov og forskrifter, samt som bidrar til at barna kan få variert og utviklende miljøer å vokse opp i.

Så Tonje Brenna og resten av regjeringen, jeg vil komme med en anbefaling og et tilbud til dere. Kom å jobb en full dag eller uke i barnehagen med de krav og forpliktelser vi har i dag, med de knappe ressursene som allerede er der. Også kan vi snakke om til barnets beste etterpå. For den planen og strategien dere har lagt fram er så virkelighets fjern og umulig å oppfylle uten at dere endrer kurs og tildeler mer penger til barnehagene våre.