Kommunikasjon, språk og tekst
Denne
oppgaven er to delt, og i den første delen har jeg laget en digital bok (e-bok)
sammen med barnehagebarn. I utarbeidelsen av boken skulle barnas medvirkning og
innspill ha en sentral del. Barns medvirkning omtales i flere styrings
dokumenter og pensum litteratur, kapittel 4 i rammeplan heter barns medvirkning
og der står det blant annet at;
Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning
ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for
sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til
aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle
barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen
skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for
medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle
forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre
måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne
vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov.
Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet.
Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Rammene
for oppgaven krevde også at det skulle benyttes minst to modaliteter, slik at
boken ble det som omtales for multimodalt. All vår kommunikasjon og samspill
sosialt er satt sammen av ulike modaliteter (enheter), for å skape mening ved
at de brukes samtidig( Letnes, 2016, s. 15-16). Løvland viser til at det å
kunne uttrykke se multimodalt omhandler kombinasjoner av flere enheter som
verbalspråket, bilder og lyd til en felles enhet. Når barn forteller hva som
skjer på et bilde ved å skrive tekst til bildet har vi det som omtales som
multimodal redundans som innebærer at to modaliteter uttrykker det samme
innholdet (Sandvik et.al, 2019, s. 52-53)
Den
andre delen av oppgaven skulle jeg skrive et kort blogginnlegg knyttet til
prosessen med arbeidet med e-boken. Det å jobbe med prosessen rundt arbeid med
å lage en e-bok sammen med barna kan knyttes opp til flere fagområder i
rammeplan, jeg har her valgt å knytte det tett opp til fagområdet,
kommunikasjon, språk og tekst. Det kommer frem i rammeplan at arbeidet innenfor
dette fagområdet skal gi barna muligheter får utforskning og utvikling av sin
språkkompetanse, språkforståelser. Barna skal få muligheter til å leke med
symboler, tekst, språk og de skal stimuleres til nysgjerrighet, bevissthet og
språkutvikling. Videre skal barnehagen bidra til at barna får erfaringer med
ulike formidlings måter(Kunnskapsdepartementet, 2017).
Aktivitetsplan
Jeg
har gjort denne aktiviteten sammen med 14 barn i alderen 2-3 år. De har
gjennomført aktiviteten i små grupper slik at alle har fått de samme muligheten
til å delta og størrelsen på gruppene har variert utfra det jeg allerede vet at
de ulike barna trenger for at de skal tørre å komme med innspill, forslag og
ideer. Innholdet i boken er bestemt ut fra barnas interesser og ønsker, og har
derfor fått tittelen « Hva er Smørbukkene opptatt av». Smørbukk er navnet på
avdelingen til 2-3 åringene.
|
Hvorfor |
Hva |
Hvordan |
|
Fremme skaper glede, motivasjon og engasjement
hos barna, samt stimulere til nysgjerrighet, bevissthet og språkutviklingen. Legge til rette for en språklig arena hvor barna
kan uttrykke seg verbalt og visuelt, hvor de får muligheter til å leke med
symboler, tekst og språk. Gi barna erfaringer innen sosiale interaksjoner
hvor de opplever å gå uttrykke seg ut fra alder, erfaringer, behov og
individuelle forutsetninger. Gi barna førstehånderfaringer med bruk av
digitale verktøy for å skape noe eget. |
Ta bilder/finne bilder på nett til boken.
Eventuelt tegninger barna har laget. Sette tekst til bildene Sette lyd til bildene Lage en e-bok sammen med en gruppe barn. Boken skal omhandle det barna selv viser
interesse, ønske for at skal være med. |
Bruke appen Book Creator på nettbrettet. Vi spiller inn lyd til bildene. Jeg skriver ned det barna vil at vi skal ha med
i boken. Vi setter sammen bilder og tekst og lyd til en
e-bok. |
E-boken
Jeg
venter på tillatelser fra foreldrene til å bruke den ferdige e-boken på bloggen
min. Jeg har per nå ikke fått tilbakemelding fra alle sammen og har derfor per
nå ikke noe produkt å vise til. Skulle jeg få tillatelse fra alle vil jeg legge
boken ut.
Refleksjon
Valget
av barnegruppe falt ganske så naturlig da det er denne barnegruppen jeg jobber
med daglig noe som ga meg både tid og rom til å jobbe godt og lenge med boken
sammen med ungene. Selv om disse er blant de yngste i barnehagen, har flere av
de allerede mange erfaringer med å bruke digitale verktøy og medier- noe som
også kom tydelig frem under arbeidet. Noen av barna har og kjennskap til appen
Book Creator fra før, da jeg har brukt denne sammen med enkelt barn tidligere. Noen
var mer ivrige enn andre, min jobb som pedagog her ble å veilede, støtte og se
til at de som ikke har så mange og rike erfaringer med bruk av det digitale
fikk de samme mulighetene til å utforske og utvikle sine tanker og ideer. Siden
jeg kjenner barnegruppen godt fra før og jeg vet hvilke barn som trenger å bli
løftet frem og hvem som trenger å øve på å gi rom til andre så gjorde det mitt
arbeid enklere i å dele gruppen inn i smågrupper slik at alle 14 barna fikk de
samme muligheten og forutsetningen for deltakelse.
Ved
å ha mindre grupper erfarte jeg at barnas møte med det digitale og det
teknologiske bar preg av nysgjerrighet, glede og engasjement. Det var noen som
i begynnelsen var litt avventende og som inntok en observatør rolle, men
underveis i arbeidet og ved at vi gjorde dette flere ganger, kom disse barna
mer og mer på banen da de fikk flere erfaringer med denne aktiviteten. Det var
som forventet på forkant at de barna som observerte mest i begynnelsen også er
de barna som har minst eller lite erfaring med det teknologiske fra før. Dette
kom frem gjennom hverdagssamtalene jeg hadde med foreldre underveis i arbeidet
ved henting og levering. På denne måten fikk jeg også inkludert foreldrene i
aktiviteten, da deres nysgjerrighet rundt aktiviteten ble pirret og de spurte
barna sine og oss i barnehagen om hvordan fremgang var.
Arbeidet
med e-boken bidro til at barnas medvirkning ble tatt på alvor, da jeg fulgte
barnas interesser og innspill underveis i arbeidet. Noe som har medført til at
vi har laget en e-bok som handler om mange ulike interesse områder, og boken
fikk dermed tittelen « HVA ER SMØRBUKKENE OPPTATT AV?». Barna har
underveis i prosessen med boken vært med skapere gjennom at de har fått komme
med ideer til hva de vil ha med i boken, de har tatt bilder av de objektene de
ville ha med, noen har også tatt bilder hjemme med foreldrene som er sendt over
til barnehagen. Barna har vært med på å laste fotoene opp i appen Book Creator
lagt til lyd og tekst. Tekst er lagt til med hjelp av meg som voksen, men barna
har sagt hva som skal skrives. Noe av teksten er på andre språk enn norsk da
barnegruppen består av barn med ulike morsmål enn bare norsk. Jeg har vært
opptatt av at barna skal være aktive deltagere som produsere sitt eget innhold
som er meningsfullt for dem. På denne måten har jeg også unngått at barna blir
mottakere (konsumenter) av noe som andre har laget (Bølgan, 2018, s 99).
Valget
av app tok jeg ut fra tidligere erfaringer og kunnskap til appen og dens
affordanses, noe som innbar at jeg hadde større muligheter til å støtte og
hjelpe de barna som ikke har kjennskap til appen fra tidligere på en helt annen
måte, enn hvis jeg også skulle utforske denne for første gang sammen med barna.
Men sett på den andre siden så kunne felles utforskning sammen med barna gitt
større læringseffekt for oss begge, men siden aktiviteten denne gangen var å
lage en e-bok så valgte jeg å benytte meg av en app jeg kjente fra før. På den
måten gikk det ikke bort så mye tid til å bli kjent med appen noe som kunne ha
ført til at ungene hadde mistet interessen for selve bokaktiviteten. Book
Creator er en app som er åpen da den ikke har noen forhåndsbestemte og faste
løsninger, men at barna kan skape noe selv ( Bølgan, 2018, s. 99). Gjennom
arbeidet fikk barna mange muligheter til å leke med språket, symboler og tekst,
noe som er med på å påvirke alle sider av barnas utvikling, men spesielt
språkutviklingen.
Nettopp
det at barna skulle få skape noe selv, fordret at de ble involvert i arbeidet.
For meg var det et viktig bakteppe for aktiviteten og var også noe av grunnen
til at jeg hadde satt av god tid til dette.
«Å involvere barna innebærer at barna får tid og rom til å medvirke og delta på
ulik aktiviteter på sine premisser og at barnas ønsker og ideer blir ivaretatt»
(Undheim & Vangsnes, 2017, s. 2)
Nettopp
mitt valg for å la alle 14 barna delta, men i mindre grupper sikret jeg at alle
barna ble involvert i boken. Hadde jeg hatt med alle 14 samtidig under hele prosessen,
ville jeg ha gått glipp av mange små uttrykk som barna kom med underveis. Jeg
ville ikke klart å engasjere og motivere alle sammen og på den måten ville ikke
alle fått de samme erfaringene med det digitale verktøyet da noen ville ha
mistet interessen eller gleden av å delta. Noe som kunne ha ført til at jeg ble
en opprettholdende eller medvirkende faktor til å øke det digitale skillet som
man ser trer frem i samfunnet. Ved at barnehagen skal være en utjevnende
institusjon når det kommer til sosiale forskjeller, ville jeg ikke klart å
oppfylle dette kravet og på den måten ikke gjort jobben min.
Det
var også viktig for meg å dele i mindre grupper da denne gruppen med barn har
ulike forutsetninger for å delta verbalt da det er stort sprik i gruppen når
det kommer til den språklige utviklingen. Årsakene til dette er mange og jeg
vil ikke gå noe dypere inn i det her, men med at gruppen består av barn med
andre morsmål enn norsk har vært en faktor som jeg har tatt med når jeg har
delt inn gruppen i mindre grupper for å sikre deres deltakelse og på den måten
gir de rom for språklige erfaringer. Jeg støtter meg her til Cummins sin teori
hvor han hevder at god språkkompetanse på morsmål er en god ressurs for
ordlæring på norsk, da mye av kunnskapen er overførbar. Hans teori bygger
på at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom utviklingen av
førstespråket og andre språket, da de baserer seg på et felles språklig
fundament. Med denne modellen beskriver Cummins et fundament som består av
begreper, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter i de språkene barnet
behersker- det er dette som ligger under vannflaten. Toppene de som er over
vannflaten representerer de språklige kodene (uttalelse av ord på forskjellige
språk) ved språkene barnet kan (Bjerkan et.al, 2013, s.80-81).
Aktiviteten med e-boken
ga barna mange erfaringer og muligheter til å uttrykke seg, komme med ideer og
innspill. Ved at jeg inkluderte alle barna og hadde satt en god tidsramme for
aktiviteten ga det rom for flere perspektiver og innfallsvinkler. Ved å ha med
alle barna ble det skapt en arena for demokratiske prosesser og et større
fellesskap, samtidig som flere barn fikk erfaringer med å bruke de digitale
verktøy. Aktiviteten hadde også en effekt på de barna som ofte valgte å
observere, ved at de nå turte å bruke språket sitt (verbalt og non-verbalt)
aktivt og på den måten ble denne aktiviteten en god støtte for de barna som
strever på ulike områder, om det er språklig, sosialt eller i lek. For de barna
med annet morsmål enn norsk bidro denne måten å jobbe på til å øke deres
forståelse for de norske ordene for de ulike objektene som er med i boken, og
ved at vi knyttet de norske ordene med ordene som var på barnas morsmål sammen
bygget vi også videre på barnas identitet, da språket er en stor del av
identiteten vår. Denne formen for aktivitet kan støtte barnas identitetsutvikling
og positivt selvbilde, da de opplever den som meningsfull og at de er
verdifulle for fellesskapet ved at de har skapt noe sammen( Dardanou et.al, 2021,
s. 45).
Litteratur
Bjerkan, K, M., Monsrud,
M-B. & Thurmann-Moe, A, C. (2013). Ordforråd hos
flerspråklige
barn-pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer.
Gyldendal akademisk
Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell
og skapende. Fagbokforlaget.
Dardanou,
M., Mossin, M. S & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.
Universitetsforlaget
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver.
Letnes,
M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som
pedagogisk
ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og
læring. Universitetsforlaget
Sandvik,
M., & Vik, M., (2019). «Hva hadde katten på ryggen?» Fra høytlesning til
digital
bildebokskapning i en flerspråklig barnehagegruppe. I Jæger, H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(Red). Digitale Barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter. (s. 48-73). Cappelen Damm Akademisk.
Undheim, M & Vangsnes, V. (2017). Digitale fortellinger i barnehagen. I
Nordisk barnehageforskning, 15(3). https://doi.org/10.7577/nbf.1761
