 |
| Bilde tatt av Martin Solhaug Standal hentet fra Pixabay.com |
Barns blikk på nærmiljøet.
I denne oppgaven skulle
jeg planlegge en aktivitet knyttet opp mot fagområdet, nærmiljø og samfunn. Jeg
kunne selv velge tema innenfor dette fagområdet samt hvilket digitalt verktøy.
Målene med denne oppgaven var flere, det ene var å se på hvordan det å bruke
digitale verktøy kan åpne opp og bidra til flere muligheter i arbeidet med
dette fagområdet. Det andre var at jeg som profesjonsutøver skulle øve meg på å
følge barnas initiativ og undring ved å legge til rette for refleksjon og
meningsutveksling, jeg skulle rett og slett fange «barns blikk på nærmiljøet».
Før jeg går videre så vil
jeg gjøre rede for hva det står i rammeplan knyttet opp til fagområdet nærmiljø
og samfunn:
«Barnas
medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og
erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking,
opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med
eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap om og
erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna
kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og
ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte
aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få
begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Fagområdet skal omfatte
kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale
minoriteter». (Kunnskapsdepartementet, 2017).
Dette viser til at
nærmiljø og samfunn er et stort fagområde, og det handler ikke bare om det som
er nært og lett tilgjengelig for barnehagen, men det er og et større perspektiv
knyttet til dette da det og inkluderer demokratisk samfunn, kulturelt mangfold,
barna skal få kjennskap til samisk språk, kultur og levesett uavhengig om
barnehagen har barn som er samiske eller ei. Med dette som bakgrunn og det at
barna på min avdeling har jobbet med samisk kultur og levesett tidligere i år,
men fortsatt ikke er ferdig med dette har jeg valgt å videre føre dette
arbeidet inn i denne oppgaven. Utgangspunktet for arbeidet med samefolkets dag
var at barna skulle få kjennskap til samisk kultur og levesett, de skulle bli
kjent med det samiske språket samt fargene i flagget. Underveis i prosjektet så
viste det seg at barna ble mer opptatt av nordlyset, reindrift og joik, og
denne interessen har vedvart og vi ser stadig at barna leker at de er på tur
med lavvo, og at de passer på reinsdyrene samtidig som de ser på nordlyset som
danser over himmelen, mens de synger.
Etter at jeg har lest meg
gjennom pensum for modul 7 og sett på filmene til Skagen og Valøen om det
digitale uterommet(2021), har jeg lett
meg frem til apper på nettbrettet hvor jeg kan benytte meg av AR teknologi
sammen med barna for å tilføre leken, interessen og fantasien flere
dimensjoner. En av appene som jeg fant og som jeg fant lett å lære meg var
AR-appen ARvid, så det er denne jeg har benyttet meg av videre i oppgaven. Giæver
og Gjølstad hevder det at når man skal ta i bruk ny teknologi er det avgjørende
hvilken kunnskap personalet har rundt bruken innenfor de rammefaktorene og
betingelsen som barnehagen står ovenfor. De trekker frem at den
profesjonsfaglige digitale kompetansen omfatter ikke bare det å mestre de
grunnleggende digitale ferdighetene, men også ha kunnskap om den pedagogiske
praksisen slik at man ivaretar og bygger opp den digitale dømmekraften(Giæver
& Gjølstad, 2019, s. 234). Jeg brukte en del tid i forkant å gjøre meg
kjent med appen og hvilke muligheter som lå i den, det samme passet jeg på at
resten av personalet også fikk slik at vi kunne bruke dette sammen med barna på
en god og trygg måte.
AR teknologi eller Augmented
Reality, legger til et lag med digitalt innhold oppå et bilde fra
virkeligheten, og AR-apper gjør det mulig å legge på virtuelle objekter over de
reelle fysiske omgivelsene barna er i (Dardanou et.al, 2021, 32), det er dette
jeg i denne oppgaven har gjort sammen med barna i tillegg til å benytte meg av
prosjektor og lyd.
Aktivitetsplan- Samefolkets dag.
|
Hva
|
Hvordan |
Hvorfor |
|
Jeg
skal tilføre leken til barna flere dimensjoner og holde interessen deres
vedlike for arbeidet med samisk kultur og levesett. Jeg
skal fange barns interesse for nærmiljø og samfunn med å bruke digitale
verktøy sammen med barna Vi
skal ta en reise ut på vidda med lavvo, nordlys, joik og reinsdyr både ute og
inne i barnehagen. Utstyr
jeg trenger er: ·
Nettbrett ·
Prosjektor ·
AR-app ·
Høyttaler ·
kamera |
Jeg
må laste ned og gjøre meg kjent med AR-appen. Jeg
må sjekke at alt jeg skal bruke av digitale verktøy er ladet, tilgjengelig og
at det er mulig å koble dette sammen uten masse tid tatt bort fra selve
aktiviteten. Jeg
har i forkant av aktiviteten gått gjennom med resten av personalet hva vi
skal og gitt opplæring i hvordan de ulike digitale verktøyene fungere. Jeg
samler alle barna og ansatte først hvor jeg forteller dem hva si skal gjøre
og forklarer bruken og reglene for bruk av nettbrettet og kamera. Barnegruppen
består av 14 barn (2-åringer) og fire ansatte. Vi gjør aktiviteten sammen. |
Barna
skal få en gryende erfaring ved bruk av digitale verktøy samtidig som leken
deres utvikles. Personalet
skal gi barna forståelse for at samfunnet vårt består av mangfold, men at
alle har en verdi og en funksjon som er viktig for fellesskapet og
demokratiet. Barna
skal få erfaringer med at det er ulike levesett i Norge, gjennom utforskning,
opplevelser og erfaringer. |
Refleksjon
Bølgan skriver at det å
utforske nærmiljøet og samfunnet med digitale verktøy åpner opp for muligheter
som ikke var tilgjengelig for barnehagene tidligere (Bølgan, 2018, s. 131),
dette er noe som jeg kan kjenne meg godt igjen i. Bare de siste årene har jeg
sette en endring i arbeidet i min egen barnehagen, hvor vi i større grad har
benyttet oss av digitale verktøy i arbeidet med barn, og kanskje spesielt rundt
temaer og emner som vi tenker vi ikke har lett tilgang til. Litt rart å si det
da alt finnes på internett med noen få tastetrykk, men denne endringen har nok
hengt sammen med noen ildsjeler som ikke har vært redd for å prøve og på den
måten fått en bredere kompetanse rundt bruken av digitale verktøy. Dette tar
Bølgan opp i Podkasten (2021) om at det er store forskjeller i barnehagene i
Norge rundt dette og alt avhenger av personalets kompetanse samt ledelsen syn
på digital og teknologisk bruk i barnehagen. Ytre-Eide snakker også om dette
under podkasten «hvordan inkludere nærmiljøet» (Skagen & Valøen, 2021),
hvor han trekker frem at det har vært viktig for han å videre utvikle den
digitale praksisen i sin barnehage med god støtte fra sin styrer. Også må man
inspirere de andre rundt seg til å delta, på lik linje med alle de andre
faktorene og fagområdene.
Hvilke verktøy har man og
hvor tilgjengelig er de? Hos oss har jeg sett at når verktøyene er
tilgjengelige så benyttes de i større grad og blir stadig en naturlig del av
hverdagen hos oss. Det jeg og har sett er at det har vært store mangler i den
digitale dømmekraften, da vi har vært veldig opptatt av barnas personvern og at
vi ikke har tatt bilder av barns ansikt og publisert dette, men alt det andre
rundt har vært litt mangelfullt. Dette ser jeg nå er en endring rundt, og at
det i større grad er mer bevissthet rundt hva skal vi dokumentere, for hvem
dokumenterer vi og hvem er det som dokumenterer. Mye av dokumentasjonene som
gjøres med digitale verktøy nå gjøres av barna og sammen med barna ved at barna
har fått større tilgang til verktøyene og at personalet har begynt å se på alle
de ubenyttede mulighetene som ligger der rett foran oss. Nettopp det at vi
sammen med barna har utført oppgaven, så har jeg ikke noe bilde eller video
materiell å vise til fra selve gjennomføringen da det vises ansikt av både barn
og ansatte, dette er vist frem til foreldrene i barnehagen for å synliggjøre hvordan
vi arbeider med lek og digitale verktøy sammen. Gjennom dokumentasjon skal vi
synliggjøre det pedagogiske arbeidet ovenfor foreldre og andre ansatte, noe som
kan føre til en forbedring av praksis (Bølgan, 2018, s.129), ved at vi fikk
vist arbeidet vårt frem til foreldrene med en forklaring på hvordan vi hadde
gått frem og at de fikk et innblikk i hverdagen til barna sine har vi i
etterkant fått tilbakemeldinger på at de også ønsker å utforske det digitale
mer hjemme sammen med barna sine, og har da etterspurt om barnehagen kan dele
på sine erfaringer, fremgangsmåter og kompetanse innenfor dette området noe som
har medført at vi nå skal holde temakveld for foreldre. Dette skriver Bergsjø
et.al mer om i sin bok (Bergsjø et.al, 2020, s. 191-197), men jeg vil ikke
komme noe nærmere inn på dette i denne oppgaven. Men for å kunne vise litt
hvordan dette kan se ut/ gjøres på så har jeg laget noen eksempler hjemme, men
da uten barn for å vise hvordan dette ville sett ut.
utforskning av AR appen
ARvid del 2 - YouTube
utforskning av AR appen
ARvid - YouTube
Vi som personal må være
bevisste på at det ikke skal bli en bruk som pasifiserer barna, men at den
pedagogiske tilnærmingen innebærer at barna får bruke, prøve ut og lage noe
selv. De må få bli aktive produsenter som gir de økt læring, mening og
kompetanse. Slik som leken i barnehagen legger til rette for. Litteraturen
omkring lek trekker frem at lek er noe som barn gjør på eget initiativ, mens
læring ofte ses på noe som er i gang satt av voksne med et mål for aktiviteten.
Men kan ikke lek og læring kobles sammen? Hvis vi ser på lek som noe barn
bruker for å skape sin egen verden i øyeblikket, sammen med andre og med
kroppen sin vil ikke dette også gi plass for læring? Og ved at jeg som voksen
legger til rette for en leken tilnærming til teknologien vil ikke da barna få
muligheter til å utvikle kompetanse og ferdigheter innenfor det digitale og
teknologiske som vil være viktige for deres fungering i samfunnet senere. (Letnes,
2016, s 157). Nettopp dette opplevde jeg at jeg fikk til med denne aktiviteten
nettopp fordi jeg tok utgangpunkt i noe som barna allerede hadde en interesse
for og som de lekte ut i hverdagen, men ved å tilby nye impulser og
perspektiver til leken sammen med barna, fikk leken flere dimensjoner som ga rom
for å utvikle seg, fange enda flere barnas nysgjerrighet og interesse- da dette
ble noe som hele barnehagen til slutt ønsket å være med på. Dette snakker Bølgan
om i podkasten (Skagen & Valøen, 2021), om å lytte til barna og la de få
uttrykke seg om hva de tenker, følger og hvilke behov de har. Hun trekker og
frem det å følge barnas stemme, da de ofte vil trekke aktiviteten i en annen
retning enn hva vi voksne har planlagt. Det kan jeg støtte oppunder, da
arbeidet med samefolkets dag hadde noen metoder som jeg i forkant hadde
planlagt for, men så var barnas interesse og ønske noe helt annet. Noe som
medførte at jeg justerte den opprinnelige planen, noe som har gitt barna
større, dypere og videre forståelse og kunnskap om reinsdyr, reindrift, nordlys
og joik. Noe som i utgangspunktet ikke var noen mål med dette arbeidet i
begynnelsen, men som ble til underveis.
Litteraturliste
Bergsjø, L, O., Eilifisen, M., Tønnesen, K, T. & Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges
digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.
Bølgan, N. (2018). Digital
praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.
Fagbokforlaget
Dardanou, M., Mossin, M,
S. & Simensen, E, D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.
Universitetsforlaget.
Forskrift om rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om
rammeplan
for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).
Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487
Giæver, T, H. &
Gjølstad, E. (2019). Implementering av nettbrett for digital praksis i
barnehagen.
I Jæger, H., Sandvik, M.& Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale
barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter ( s. 232-250). Cappelen
Damm Akademisk
Letnes, M-A.
(2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som pedagogisk
ressurs
I barnehagebarns lek, opplevelse og læring.
Universitetsforlaget.
Skagen, S.E og Valøen, G.
(2021). Det digitale uterom [Video]. Hentet fra modul 7.5
Skagen, S. E &
Valøen, G. (2021). Det digitale uterom [Video]. Hentet fra modul 7. 6
Skagen, S, E & Valøen, G. (2021). Historisk innblikk. Podkast med Nina Bølgan. Hentet
fra modul 7.4 https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-4-historisk-innblikk-intervju-med-nina-bolgan?module_item_id=195190
Skagen, S.E og Valøen, G.
(2021). Hvordan inkludere nærmiljøet? Podkast med Kjell Ytre-
Eide. Hentet fra modul 7.7.2 https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-7-2-hvordan-inkludere-naermiljoet-podkast-med-kjell-gunnar-ytre-eide?module_item_id=195195
