I denne oppgaven skal jeg lage en plan for refleksjon samme med barn, hvor det er rom for å møte barnas egne initiativer og uttrykk, men det er fast satt to premisser fra Høgskolen i Østfold til oppgaven:
·
Aktiviteten skal inneholde bruk av et digitalt
mikroskop
·
Aktiviteten skal utforske noe i naturen som er
dødt, for eksempel et dødt insekt.
Her skulle jeg gjerne ha ønsket at jeg sto
litt frier til å velge hva som skulle utforskes, da det i min i barnehage akkurat
nå er flere barn som er opptatt av hvordan menneske kroppen fungere og er
bygget opp. Men siden denne aktivitetens hovedfokus er å reflektere sammen med
barna vil det bli spennende å se hvilken retning dette tar, kanskje de selv vil
knytte et dødt insekt/ død plante til menneske kroppen? Hvis jeg evner å stille
spørsmål som får de over på tanken, så er det også en mulighet, men vil ikke
jeg da bli en ledende faktor for barnas undring og refleksjon?
Barnehagens styringsdokument; Rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver setter noen føringer for hva barnehagen skal
legge til rette for innenfor fagområdet « Etikk, religion og filosofi». Det
står blant annet at gjennom samtaler og undring over eksistensielle, etiske og
filosofiske spørsmål skal barn få anledning til å lytte til andre, reflektere
og finne svar, samt formulere spørsmål som legger grunnlag for kritisk tenking
og dømmekraft (Kunnskapsdepartementet, 2017, s 55). Dette viser til et syn på
barn som individer som selv skaper mening i eget liv, og som kan formidle og
forstå egne erfaringer, tanker og følelser. Med dette som bakgrunn vil det å lære
seg å ta reflekterte, begrunnede valg og stå for de valgene vesentlig for lærings
og dannelsesprosessene som barna skal få møte i barnehagen. Dette betyr at de
voksen ikke har de beste svarene, eller fasiten, men at de sammen med barna finner
ut hva som er viktig for hvert enkelt individ (Børresen & Malmhester, 2008,
s.14).
Det å planlegge for en etisk og filosofisk
samtale, eller en reflekterende samtale om religion finner jeg vanskelig, da
jeg på forhånd ikke vet hvilken retning en slik samtale kan ta. Dette avhenger
helt av barnas innspill og uttrykk. Oppgaven som profesjonsutøver i en slik
aktivitet, vil være å være i stand til å ta imot barnas spørsmål, være lydhør
og en samtale partner som stiller åpne og reflekterende spørsmål tilbake til
barnet slik at samtalen varer over tid og at barna opplever å bli sett, hørt og
anerkjent for sine tanker, ideer og forslag.
Didaktisk planlegging.
I
denne oppgaven har jeg planlagt å ha med meg fem barn i alderen 5-6år. Det vil
være en voksen (meg). Tidsrammen for aktiviteten er satt til åtte uker.
Tidsrammen er satt med bakgrunn i at det skal være nok tid for barna og meg til
å jobbe godt med dette, samt at jeg har valgt en gruppe barn med ulike
språklige ferdigheter, og for at de som ikke er mest frempå for å ta ordet skal
få oppleve enn trygghet i gruppen vil jeg bruke god tid på dette arbeidet. Ser jeg
at dette tar lengre tid, vil jeg utvide tidsrammen. Ved at tidsrammen også er
så lang ønsker jeg å vise personalet og foreldrene, gjennom pedagogisk dokumentasjon
at det å arbeide med digitale verktøy i barnehagen ikke er pasifiserende og noe
barn gjør alene uten voksen tilstede. Men at det å jobbe med digitale verktøy kan
støtte opp under barnas lærings og danningsprosesser, og at dette gir et enda
rikere og allsidig læringsmiljø for alle barn (Bølgan, 2018, s. 27).
Jeg
har tatt utgangspunkt i en plan for hvorfor, hva og hvordan aktiviteten skal
gjennomføres, men siden dette er en plan for refleksjon, så er det utfordrende
å lage en plan for eksakt gjennomføring. Planen blir derfor et utgangspunkt for
å komme i gang med aktiviteten, også blir selve gjennomføringen litt til
underveis sammen med barna. Alt arbeid i barnehagen skal planlegges,
dokumenteres og vurderes jamfør rammeplanens kapittel 7. Didaktisk planlegging har
en sentral plass innenfor pedagogikken, hvor formålet er å forbedre praksis og
fremme teoretisk refleksjon over handlinger. Didaktikken kan være en støtte for
personalet når det gjøres valg for hva, hvordan og hvorfor barna skal få møte det
ulike innholdet i barnehagen( Dardanou et.al, 2021, s. 83).
Utstyret
som skal benyttes er digitale mikroskop som festes til nett brettene. Jeg har valgt
å ta med meg et nettbrett til hvert barn og to digitale mikroskop. Ved å benytte oss av digitale mikroskop, vil
vi har muligheter til å utforske og undersøke det vi finner på en annen måte,
enn hvis vi bare skulle sett på det gjennom bilder og fysisk iaktakelse. Vi skal
også bruke nettbrettene til å dokumenter, søke informasjon, og lage en digital
bok i etterkant. Dette er med på at barna blir digitale produsenter og på denne
måten får varierte erfaringer med å utforske, eksperimentere og skape med
digitale verktøy( Bølgan, 2018, 27.)
Aktivitetsplan
|
Mål
(hvorfor) |
Innhold
(hva) |
Arbeidsmåte
(hvordan) |
|
Legge til
rette for samtaler og undring i fellesskap Øve på å
lytte til hverandre og ta hensyn til hverandres uttrykk og innspill Lage en
arena hvor barna kan uttrykke seg verbalt Gi barna en
forståelse for at det er ulike måter å leve og forstå verden på Gi barna
muligheten til å utvikle interesse og respekt for hverandre, samt forstå
verdien av et fellesskap med likheter og ulikheter. |
Samtale og
reflektere over det døde insektet/døde planten vi finner. Stille åpne
spørsmål Dokumentere Lage en
digital bok |
5 barn (5-6
år) 1 voksen
(meg) Gå på
skattejakt etter et dødt insekt/ eller død plante i barnehagen-både inne og
ute. Utforske det
døde insektet/døde planten med bruk av digitalt mikroskop Bruke pc,
nettbrett og digitalt mikroskop |
Refleksjon rundt mine oppgaver i en slik aktivitet
En
av oppgavene mine i dette arbeidet vil være å være en undrende voksen sammen
med barna, hvor jeg ikke kommer med fasit svar, men stiller åpne, undrende og
støttende spørsmål som gir barna rom for å komme med sine svar og tanker. Hvilken
retning dette arbeidet vil ta, kommer helt an på hva barna bidrar med. Jeg kan hjelpe
barna under arbeidet ved å være bevisst på hvilke spørsmål jeg stiller og hvordan
jeg knytter de til de ulike tankeferdigheter ( Børresen & Malmhester, 2008,
s. 41). Eksempel på et slikt spørsmål
kan være; « hvordan vet dere at edderkoppen er død?». Dette spørsmålet kan
barna finne bevis på ved å undersøke edderkoppen.
Videre
så vil en annen oppgave være å sikre at barna beskyttes mot skadelig innhold som
finnes på nettet. For at jeg skal kunne forhindre dette må jeg alltid sjekke
nettsider før jeg bruker de sammen med barna, samt være oppmerksom på at
enkelte søkeord kan før til nettsider med uønsket innhold og bilder. Jeg må
være forberedt på at ubehagelige og skumle ting kan dukke opp når jeg sammen
med barna er på internettet, skulle det skje må jeg være klar for å ta
samtalene med barna der de kan stille spørsmål, finne svar og gi barna erfaringer
med å være smarte på nett. Dette gir grunnlag for kritisk tenkning og digital
dømmekraft (Bølgan, 2018, s. 128-129).
En annen oppgave er å dokumentere arbeidet slik at arbeidet blir synlig for andre, hvor det kan skape refleksjon over praksis og på denne måten forbedre praksisen. For at dokumentasjonen skal være en hensiktsmessig arbeidsmetode må jeg være bevisst på å ivareta barns rett til vern om sin personlige integritet, og respektere hvis de ikke ønsker å bli fotografert, eller at vi skal benytte fotografiet av dem. Ved å ha samtaler med barna rundt dette, hvor de får være med å bestemme hva som skal vises frem for andre er dette en begynnende erfaring med digital dømmekraft og digital danning (Bølgan, 2018, s. 130).
Litteratur
Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig,
eksperimentell og skapende.
Fagbokforlaget.
Børresen, B & Malmhester, B. (2008). Filosofere i barnehagen.
Fagbokforlaget.
Dardanou,M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D. (2021). Barnehagens
digitale arenaer.
Universitetsforlaget
Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen:
Forskrift om rammeplan for
barnehagens innhold og oppgaver. Udir.
