Jobber du bare i barnehage?

I går fikk jeg  et spørsmål som jeg har fått flere ganger før, men som jeg ikke tidligere har reagert noe særlig på nettopp fordi det har ikke vært viktig for meg. Men når det kom igjen i går så satte det i gang en skikkelig reaksjon i meg og hvor jeg brukte mye av kvelden og natta til å tenke på dette spørsmålet

                    "Jobber du bare i barnehage?"

"Bare" er vel det som trigget reaksjonen min. For hvis noen der ute tror det "bare" er å jobbe i barnehage så mangler man innsikt i hva som skjer i en barnehage hver eneste dag hele året. Det er ikke slik at vi passer på barn uten en tanke om det vi gjør. 

For vi er pålagt å planlegge, dokumenter og evaluere arbeidet vårt hele tiden. Jeg begynte å tenke over hvilke oppgaver og yrker som man er innom i løpet av en dag, og den listen ble lang: psykolog, gartner, snekker, maler, kokk, renholder, veileder, politiker, diplomat, planlegger, arkitekt, innkjøper, sykepleier, telefonsvarer, markedssjef, kontormedarbeider, kunstner, rådgiver, advokat, avdelingsleder, baker, snørrklut, oppvaskarbeider, rørlegger, påkleder, bleieskiftarbeider, kollega, barnehagelærer, veiarbeider, lekekamerat, etc. Lista er så lang at her må jeg stoppe. Men alt dette er vi som jobber i barnehage innom daglig og midt oppi alt dette her så er vi et menneske. Nei vi jobber ikke alene i en barnehage, men alt dette er hver og enkelt av oss innom i løpet av en dag. 

Så når noen spør meg eller kommentere at jeg "bare" jobber i barnehage så har jeg lyst til å filleriste dem, men det kan jeg ikke. Det jeg kan er å fortelle dem hva jeg gjør i løpet av en dag og håpe på at de forstår. Og dette må jeg gjøre til det uendelige og litt til, selv om de som spør ikke er så interessert i å lytte- for jeg jobber jo "bare" i barnehage. 

Hvis alle der ute hadde sett hva vi jobber med hver eneste dag, hvilke lover og forskrifter vi jobber etter (som endres hele tiden) og som vi klarer å følge, justere oss etter. Hvis alle hadde stått i samspill og relasjoner 10 timer i døgnet og møtt de ulike forventinger og krav fra alle som mener noe om barnehagen- da snakker jeg om politiker, kommuneansatte, foresatte, besteforeldre, kollegaer og barna, hvordan hadde dere taklet det? For dette er hverdagen vår i barnehagen- og sånn skal det også være, for med disse forventninger, krav og ønsker er med på å heve kvaliteten i barnehagen- men jeg vil stille dere som ikke jobber i barnehage hadde dere orket å stå i dette hver eneste dag? Mange jeg kjenner sier ja da, det er ikke noe problem, men samtidig så ser jeg at de ikke orker å stå i dette i en time privat......så vær litt ærlig- hadde du klart det?

Jeg har en bachelor i barnehagelærer utdanning, jeg har to videreutdanninger samt at jeg begynt på enda en nå. Jeg er Cos-p veileder og CLASS sertifisert observatør. Jeg har mange års erfaring fra det å jobbe i barnehage, men også fra å være mamma. Jeg er stolt over den jobben jeg gjør hver dag, og noe av det som gjør at jeg hver dag står opp, går på jobb og bretter opp armene for å være der for fremtiden vår (barna), tar diskusjoner og stiller ubehagelige spørsmål til folk som kommer med kommentarer som jobber du "bare" i barnehagen er fordi jeg vil opplyse folk der ute om at det å jobbe i barnehage er en av samfunnets viktigste oppgave. Det er et enormt ansvar og det passer ikke for alle- det kan jeg si dere, men noen må ta det ansvaret. Og jeg er stolt over mitt valg, om å være en av de mange som har valgt å ta dette ansvaret på vegne av samfunnet både her og nå, men også for fremtiden. 

Så neste gang du spør eller kommentere at noen "bare" jobber i barnehage- tenk deg om og vær heller nysgjerrig på hva det betyr!

 

Er det barna eller de voksen som skal skånes? Og hva skjer hvis vi gjør noe sammen?

 

Bilde hentet fra NRK. 

Like tradisjonelt som at julaften havner på den 24.desember, så produseres det julekalendere på tv for å underholde både barn og voksne. Jeg som mange andre foresatte i dette langstrakte landet vårt satte meg godt til rette foran tven med min datter på 11 år for å se på årets kalender på NRK, Snøfall 2. Denne har vi ventet på siden 2016 etter Snøfall. Vi har laget vår egen tradisjon da man i 2023 er så heldig at man streaming tjenester så vi ser denne på morgenen sammen før vi skal avgårde på jobb og til skolen. I  helgene ser vi den en gang i løpet av dagen, men vi ser den alltid SAMMEN!.

Jeg syns årets Snøfall er super fin og den belyser mange ulike aspekter av livet og samfunnet som barna våre vokser opp i og med. Den tar for seg hvordan det er å leve med syke familiemedlemmer, den tar for seg sjalusi, den tar for seg kampen mellom det gode og det onde, den tar for seg at så lenge man tror på noe så kan det gå i oppfyllelse. Videre viser den alle de ulike familiesammensetningen som finnes i samfunnet( Selma som bor hos Ruth, Kjell som er pappaen til Håkon, Noah som lever sammen med mamman sin, så har du Pil og Amina som bor i snøfall sammen med moren til Pil og Mo). Den tar for seg etiske dilemmaer når en av nissen tar noen valg som kun gagner henne selv, men vet ikke konsekvensens  av valgene sine. Den viser mangfoldet som finnes i samfunnet vårt i dag både på godt og vondt.  Hvorfor skal dette skape så stor furore lurer jeg på? 

Jeg har også fått med meg kritikken og debatten (hvis man kan kalle det det?) i ulike kommentar felt på Facebook. Og jeg ser at her rører denne med mange følelser hos folket der ute, men at voksne mennesker kan bli så stygge mot hverandre i et kommentarfelt på Facebook sier meg også at her er det flere som ikke har forstått tematikken eller sett snøfall selv. Jeg kan forstå at de som lever med sykdommen kreft i nærerelasjoner kan oppleve det som at de aldri får en pause fra sykdommen, men er det da ikke fint at den blir belyst på en slik måte som det gjøres i Snøfall? Den viser begge sider av det å leve med dette i en familie- hvor det er gode dager (pepperkakebaking, positive, men realistiske meldinger fra sykehus) til de mindre gode dagene (mor blir dårlig, må på sykehuset igjen for behandling) og midt oppi alt dette så viser den til det båndet som man har mellom barn og foresatte hvor de viser kjærlighet og omtanke for hverandre, er ikke dette en god måte å vise hvordan dette kan være å leve med?  Jeg har selv levd med kreft i nære relasjoner og bruker dette som et fint samtale emne med min datter og mine to andre barn. Og ved at jeg ser Snøfall sammen med datteren min så er jeg tilstede i serien sammen med henne og kan svare henne på ting hun lurer på? Er ikke alltid jeg har svaret på det hun lurer på, men da er det lov å si det også kan vi finne ut av det sammen. Men jeg kan alltid svare henne på hvordan jeg opplevede det å ha folk nære og kjære for meg som hadde kreft. Gjennom dette så viser jeg henne at alle følelser er lov og at jeg er her for henne når hun trenger meg. Vi er SAMMEN om dette. 

Jeg jobber også i barnehage og der har jeg barn som jeg daglig er sammen med som også har opplevd dette og som lever med dette nå, hvor dette gir muligheter til å la de få snakke ut eller stille spørsmål på det de undrer seg over når det kommer til sykdommen. Noen ganger så kan det være vanskelig å snakke om dette hjemme, tenk så fint at vi som er i barnehager og på skolen kan møte de barna der. Men alt handler om hvordan vi som voksen møter barnas spørsmål, uttrykk, følelser og behov. Så hvorfor ikke se på denne SAMMEN?  

Ser det er flere som sier at barna deres ikke får lov å se på Snøfall da den er trist og at man ikke har fanget magien fra tidligere kalendere? Da må jeg spørre om har dere selv sett på den? Snøfall 2 er jo full av magi, håp, kjærlighet, nestekjærlighet, tillit og tro. Hvorfor skal barn skånes mot det som er ubehagelig og skummelt? Er det fordi vi som voksen ikke har tid til å møte barna våres uttrykk i etterkant? Eller er det fordi vi voksen ikke selv har regulert våre følelser og behov, så da curler vi bort det ubehagelige slik at barna våre ikke møter på det, og vi selv ikke trenger å konfrontere våre egne demoner? Da lurer jeg på hvordan det vil bli for barna den dagen de står der uten noen trygge voksen som kan møte dem og deres følelser på en god måte og gjøre dette SAMMEN med barna?

Jeg stiller meg også undrende til at barna skal skånes for Snøfall2, men å få fri tilgang til sosiale medier, tv, filmer og nyheter det skal de få ha? For det har barn i dag gjennom smarttelefoner (som barn ned i en alder av 1-2 år har), de har nettbrett hjemme og på skole, de har tilgang til uendelig mange kanaler på tv gjennom strømmetjenester, de spiller spill online med folk over hele verden og det er gjør de ofte alene! For det er ikke å legge under en stol at ofte så får barna tilgang på disse digitale verktøyene når vi som foresatte bare skal ordne med middag, eller vi må sjekke noe, eller ordne med noe annet- for da er barna opptatt med noe.  Tror mange kan kjenne seg igjen i dette- jeg også gjør dette. Så her skal jeg ikke peke finger på noe eller noen, men det som kanskje skiller meg fra noen andre er at jeg lar barna mine få erfare og oppleve ting som er skummelt og ubehagelig. De må rydde opp i rotet sitt selv, har de gjort noe dumt må de rydde opp selv. Har de opplevd noe som er vondt eller kjent på en følelse av sjalusi, sinne, trist etc. så møter jeg dem på det de har behov for- jeg anerkjenner følelsen de har, men jeg skyver de ikke under et teppe eller tuller de bort jeg tar de på alvor! også har jeg alltid tid til å være SAMMEN med dem i disse emosjonene og situasjonene. 

Så hvis du har orket å lese hele teksten her nå så er det noe som går igjen-SAMMEN. Så kan vi ikke SAMMEN møte barnas følelser, behov og uttrykk? og gi barna de verktøyene de vil trenge i livet til å mestre livet- for livet består av både gode og dårlige dager. 

Hvor vil dette ende?

Det er en stund siden siste innlegg, og jeg kan begynne med å si at jeg har gjennomført, bestått eksamen med glans og har nå godkjent videre utdanning innen Digital praksis i barnehagen samt innen barns språkutvikling og språklæring. Så jeg vil si at jeg har en bredere kompetanse til å gjøre en god jobb daglig i barnehagen.

Jeg er stolt over jobben min og brenner for det jeg gjør hver dag året rundt. Skulle bare ønske at den jobben som gjøres i barnehager rundt omkring i landet fikk den respekten den fortjener av de som styrer landet. For det har jeg tenkt lenge på, hvordan vil dette ende. Og bedre ble det ikke etter at sittende regjering i januar la frem sin nye strategi for barnehager frem til 2030. 

Historisk velferdsgrep for norske familier: Aldri før har barnehageprisen vært lavere kunne statsminister Støre juble over tidligere i år. Endringer vil gjelde fra budsjettåret 2024. I denne dyrtids perioden som preger samfunnet vårt nå så har regjeringen bestemt at maxpris i barnehagen skal reduseres fra 3000 til 2000 kr i måneden fra 1. august 2023. Regnestykket viser at for en familie med to barn i barnehagen vil reduserte kostnader til barnehage være 18700 kr i året.

Jeg er helt enig i at det er positivt for familier med barna å spare noen kroner i året, men samtidig mener jeg at disse kronene kan spares på andre måter enn på barnehage prisen. Vi vet at barns oppvekstsvilkår har stor betydning for hvilke utvikling muligheter de har og har stor påvirkning på hvordan de vil mestre livet sitt senere både på skole og i arbeidet livet. Vi vet også at det er økning i antall barn som vokser opp i familier med vedvarende lavinntekt hvor barnehager og skoler med høy kvalitet kan ha en kompenserende effekt. Dette er ikke noe som er nytt, men jeg lurer da på hvorfor det er i disse sektorene det skal spares hele tiden. Det kommer mindre kroner og ører til disse områdene, men kraven blir stadig flere og flere. I enkelt barnehager rundt i landet skal det også drives med spesialpedagogiske arbeids oppgaver fordi kommunene ikke har økonomi til å ha nok ressurser innenfor PPT og barnevernstjenestene så disse oppgavene legges over på barnehager og skoler, noe som da gjøres der fordi barna har krav på disse tiltakene. Og det skal de selvfølgelig få, men på bekostning av hva?

Hvorfor vil ikke regjeringen se på andre avgifter og skatter i samfunnet hvor de samme familiene kan spare det samme beløpet, drivstoff avgifter, matvare avgifter eller eiendomsskatt, bare for å nevne noen andre områder. Er det for disse områdene gir masse penger inn i statskassa? Eller er det for de som driver innen disse områdene er gode på å drive lobby virksomhet og roper høyt når noe skal tas fra dem. Ser dette bare på utspillet til Vedum som sier at de reduserte inntekten som redusert maks pris i barnehagen skaper skal dekkes inn av lakseskatten- da roper jammen laksenæringen høyt og bredt. Der har kanskje vi som jobber i barnehage og skole noe å lære- vi må roper høyere. Så jeg vil med dette rope et varsku for hva som rører seg og skjer i flere barnehager rundt om i landet.

Daglig så kommer det innlegg på sosiale medier fra ansatte i skole og barnehage om hvor utilstrekkelig de føler seg og hvor mange sier de går med konstant dårlig samvittighet for de har ikke nok tid eller muligheter til å gjøre den jobben de er utdannet til å gjøre- legge til rette for barnas beste. Når man går med slike opplevelser og følelser over tid så blir man syk noe fører til at man enten sier at nok er nok og søker seg bort fra yrket, eller at man blir sykemeldt. Det er jo ikke å legge under en stol at sykefraværet i barnehager og skoler er stort. Er årsaken alltid at man er fysisk ikke i stand til å gjøre arbeidsoppgavene sine? Jeg er ikke så sikker på det- jeg tror at det i flere tilfeller enn man ønsker å innrømme har med følelsen av utilstrekkelighet. Dette er en følelse som mange av oss kjenner på.

Men jeg vet at det er mange som går på jobb hver dag år etter år med et håp om at det skal bli bedre- og man gjør alt man kan med de ressursene man har for at man skal ivare ta barnas beste. Bare trist at de som styrer pengesekken(les, regjeringen) ikke ser dette arbeidet som viktig nok til å gi mer penger inn til barnehagene, istedenfor skal barnehagene får mindre penger, men flere krav.

Regjeringens nyeste strategi for barnehager frem mot 2030, Barnehagen i en ny tid  trekker frem at de vil at denne strategien skal bidra til at barn i hele lande skal ha tilgang til et likeverdig tilbud med høy kvalitet. For å få til dette skal det være søkelys på økt kompetanse hos de ansatte, god ledelse og tilstrekkelig bemanning. De skal har lav maks pris og gode moderasjonsordninger. Dette samtidig som de skal ha bedre regulering av sektoren og gir kommunene bedre demokratisk styring og kontroll. Også kommer de med en rekke punkter på hvordan dette skal oppfylles. Det er her det skurrer.

Alle vi som jobber i barnehager kan stille oss bak Tonje Brenna sin innledning i strategien om at:

gode barnehager kan være avgjørende for at det enkelte barn får en god barndom, samtidig som det betyr mye for barnets muligheter videre i livet, både i skolen og i arbeidslivet. Å gi alle barn et godt barnehagetilbud er derfor noe av det viktigste vi kan gjøre som samfunn

                                                                                                          (Regjeringen,2023).

Det jeg tror de fleste av oss stiller oss undrende til er at i neste avsnitt så skal regjeringen kutte maks prisen med 1000 kr i måneden, noe som utgjør ca. 3 milliarder kroner i året etter utregninger gjort av barnehage.no. Hvordan skal man da kunne oppfylle målet om tettere bemanning med mindre penger inn i allerede en slunken barnehagekasse? Kan vi ikke bruke de 3 milliardene inn i barnehagene slik at vi klarer å oppfylle målet om tilstrekkelig bemanning. For det er alle enige om at er steg i riktig retning, men når også lønnskostnader er den største posten i barnehagenes budsjett og regnskap så sier det seg selv at det må noen økonomiske midler til for å få oppfylt det alle er enig om- tilstrekkelig bemanning i hele åpningstiden. Skal man redusere åpningstiden i alle norske barnehager da for å oppfyllet dette målet? Da tror jeg at man går i feil retning for fleksibiliteten til foreldre blir tatt fra dem, er det rett da? Men 3 milliarder er ikke nok, men det er en start. For jeg er helt enig i flere utdannede i barnehagene, og for at man skal få tilbud om etterutdanning da dette er med på å øke kompetansen til de ansatte som gir høyere kvalitet i tilbudet til barna- som de fortjener. Men da må det også komme noen midler med. Det hjelper lite med store ord, når handlinger går i motsatt retning.

 Jeg vil si etter mine erfaring at det er ikke vilje fra ledelsen i barnehagene det står på, det er det økonomiske perspektivet- for en barnehage skal også ha penger til å vedlike holde utelekeplassen, bygninger, renhold, leke og formingsmaterialer, rapporteringer og utstyr som gjør at man oppfyller kravene i lov og forskrifter, samt som bidrar til at barna kan få variert og utviklende miljøer å vokse opp i.

Så Tonje Brenna og resten av regjeringen, jeg vil komme med en anbefaling og et tilbud til dere. Kom å jobb en full dag eller uke i barnehagen med de krav og forpliktelser vi har i dag, med de knappe ressursene som allerede er der. Også kan vi snakke om til barnets beste etterpå. For den planen og strategien dere har lagt fram er så virkelighets fjern og umulig å oppfylle uten at dere endrer kurs og tildeler mer penger til barnehagene våre.

Mappekomponent modul 8

 

Kommunikasjon, språk og tekst

Denne oppgaven er to delt, og i den første delen har jeg laget en digital bok (e-bok) sammen med barnehagebarn. I utarbeidelsen av boken skulle barnas medvirkning og innspill ha en sentral del. Barns medvirkning omtales i flere styrings dokumenter og pensum litteratur, kapittel 4 i rammeplan heter barns medvirkning og der står det blant annet at;  

Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barna skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planleggingen og vurderingen av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare å få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnehagen skal være bevisst på barnas ulike uttrykksformer og tilrettelegge for medvirkning på måter som er tilpasset barnas alder, erfaringer, individuelle forutsetninger og behov. Også de yngste barna og barn som kommuniserer på andre måter enn gjennom tale, har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter på egne vilkår. Barnehagen må observere og følge opp alle barns ulike uttrykk og behov. Barnas synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med deres alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta.                                                                                                     (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Rammene for oppgaven krevde også at det skulle benyttes minst to modaliteter, slik at boken ble det som omtales for multimodalt. All vår kommunikasjon og samspill sosialt er satt sammen av ulike modaliteter (enheter), for å skape mening ved at de brukes samtidig( Letnes, 2016, s. 15-16). Løvland viser til at det å kunne uttrykke se multimodalt omhandler kombinasjoner av flere enheter som verbalspråket, bilder og lyd til en felles enhet. Når barn forteller hva som skjer på et bilde ved å skrive tekst til bildet har vi det som omtales som multimodal redundans som innebærer at to modaliteter uttrykker det samme innholdet (Sandvik et.al, 2019, s. 52-53)

Den andre delen av oppgaven skulle jeg skrive et kort blogginnlegg knyttet til prosessen med arbeidet med e-boken. Det å jobbe med prosessen rundt arbeid med å lage en e-bok sammen med barna kan knyttes opp til flere fagområder i rammeplan, jeg har her valgt å knytte det tett opp til fagområdet, kommunikasjon, språk og tekst. Det kommer frem i rammeplan at arbeidet innenfor dette fagområdet skal gi barna muligheter får utforskning og utvikling av sin språkkompetanse, språkforståelser. Barna skal få muligheter til å leke med symboler, tekst, språk og de skal stimuleres til nysgjerrighet, bevissthet og språkutvikling. Videre skal barnehagen bidra til at barna får erfaringer med ulike formidlings måter(Kunnskapsdepartementet, 2017).  

Aktivitetsplan

Jeg har gjort denne aktiviteten sammen med 14 barn i alderen 2-3 år. De har gjennomført aktiviteten i små grupper slik at alle har fått de samme muligheten til å delta og størrelsen på gruppene har variert utfra det jeg allerede vet at de ulike barna trenger for at de skal tørre å komme med innspill, forslag og ideer. Innholdet i boken er bestemt ut fra barnas interesser og ønsker, og har derfor fått tittelen « Hva er Smørbukkene opptatt av». Smørbukk er navnet på avdelingen til 2-3 åringene.

Hvorfor	Hva	Hvordan
Fremme skaper glede, motivasjon og engasjement hos barna, samt stimulere til nysgjerrighet, bevissthet og språkutviklingen.   Legge til rette for en språklig arena hvor barna kan uttrykke seg verbalt og visuelt, hvor de får muligheter til å leke med symboler, tekst og språk.   Gi barna erfaringer innen sosiale interaksjoner hvor de opplever å gå uttrykke seg ut fra alder, erfaringer, behov og individuelle forutsetninger. Gi barna førstehånderfaringer med bruk av digitale verktøy for å skape noe eget.	Ta bilder/finne bilder på nett til boken. Eventuelt tegninger barna har laget.   Sette tekst til bildene   Sette lyd til bildene   Lage en e-bok sammen med en gruppe barn.   Boken skal omhandle det barna selv viser interesse, ønske for at skal være med.	Bruke appen Book Creator på nettbrettet.   Vi spiller inn lyd til bildene.   Jeg skriver ned det barna vil at vi skal ha med i boken.   Vi setter sammen bilder og tekst og lyd til en e-bok.

 

E-boken

Jeg venter på tillatelser fra foreldrene til å bruke den ferdige e-boken på bloggen min. Jeg har per nå ikke fått tilbakemelding fra alle sammen og har derfor per nå ikke noe produkt å vise til. Skulle jeg få tillatelse fra alle vil jeg legge boken ut.

Refleksjon

Valget av barnegruppe falt ganske så naturlig da det er denne barnegruppen jeg jobber med daglig noe som ga meg både tid og rom til å jobbe godt og lenge med boken sammen med ungene. Selv om disse er blant de yngste i barnehagen, har flere av de allerede mange erfaringer med å bruke digitale verktøy og medier- noe som også kom tydelig frem under arbeidet. Noen av barna har og kjennskap til appen Book Creator fra før, da jeg har brukt denne sammen med enkelt barn tidligere. Noen var mer ivrige enn andre, min jobb som pedagog her ble å veilede, støtte og se til at de som ikke har så mange og rike erfaringer med bruk av det digitale fikk de samme mulighetene til å utforske og utvikle sine tanker og ideer. Siden jeg kjenner barnegruppen godt fra før og jeg vet hvilke barn som trenger å bli løftet frem og hvem som trenger å øve på å gi rom til andre så gjorde det mitt arbeid enklere i å dele gruppen inn i smågrupper slik at alle 14 barna fikk de samme muligheten og forutsetningen for deltakelse.

Ved å ha mindre grupper erfarte jeg at barnas møte med det digitale og det teknologiske bar preg av nysgjerrighet, glede og engasjement. Det var noen som i begynnelsen var litt avventende og som inntok en observatør rolle, men underveis i arbeidet og ved at vi gjorde dette flere ganger, kom disse barna mer og mer på banen da de fikk flere erfaringer med denne aktiviteten. Det var som forventet på forkant at de barna som observerte mest i begynnelsen også er de barna som har minst eller lite erfaring med det teknologiske fra før. Dette kom frem gjennom hverdagssamtalene jeg hadde med foreldre underveis i arbeidet ved henting og levering. På denne måten fikk jeg også inkludert foreldrene i aktiviteten, da deres nysgjerrighet rundt aktiviteten ble pirret og de spurte barna sine og oss i barnehagen om hvordan fremgang var.

Arbeidet med e-boken bidro til at barnas medvirkning ble tatt på alvor, da jeg fulgte barnas interesser og innspill underveis i arbeidet. Noe som har medført til at vi har laget en e-bok som handler om mange ulike interesse områder, og boken fikk dermed tittelen « HVA ER SMØRBUKKENE OPPTATT AV?». Barna har underveis i prosessen med boken vært med skapere gjennom at de har fått komme med ideer til hva de vil ha med i boken, de har tatt bilder av de objektene de ville ha med, noen har også tatt bilder hjemme med foreldrene som er sendt over til barnehagen. Barna har vært med på å laste fotoene opp i appen Book Creator lagt til lyd og tekst. Tekst er lagt til med hjelp av meg som voksen, men barna har sagt hva som skal skrives. Noe av teksten er på andre språk enn norsk da barnegruppen består av barn med ulike morsmål enn bare norsk. Jeg har vært opptatt av at barna skal være aktive deltagere som produsere sitt eget innhold som er meningsfullt for dem. På denne måten har jeg også unngått at barna blir mottakere (konsumenter) av noe som andre har laget (Bølgan, 2018, s 99).

Valget av app tok jeg ut fra tidligere erfaringer og kunnskap til appen og dens affordanses, noe som innbar at jeg hadde større muligheter til å støtte og hjelpe de barna som ikke har kjennskap til appen fra tidligere på en helt annen måte, enn hvis jeg også skulle utforske denne for første gang sammen med barna. Men sett på den andre siden så kunne felles utforskning sammen med barna gitt større læringseffekt for oss begge, men siden aktiviteten denne gangen var å lage en e-bok så valgte jeg å benytte meg av en app jeg kjente fra før. På den måten gikk det ikke bort så mye tid til å bli kjent med appen noe som kunne ha ført til at ungene hadde mistet interessen for selve bokaktiviteten. Book Creator er en app som er åpen da den ikke har noen forhåndsbestemte og faste løsninger, men at barna kan skape noe selv ( Bølgan, 2018, s. 99). Gjennom arbeidet fikk barna mange muligheter til å leke med språket, symboler og tekst, noe som er med på å påvirke alle sider av barnas utvikling, men spesielt språkutviklingen.   

Nettopp det at barna skulle få skape noe selv, fordret at de ble involvert i arbeidet. For meg var det et viktig bakteppe for aktiviteten og var også noe av grunnen til at jeg hadde satt av god tid til dette.

            «Å involvere barna innebærer at barna får tid og rom til å medvirke og delta på 

            ulik aktiviteter på sine premisser og at barnas ønsker og ideer blir ivaretatt»

                                                                                        (Undheim & Vangsnes, 2017, s. 2)

Nettopp mitt valg for å la alle 14 barna delta, men i mindre grupper sikret jeg at alle barna ble involvert i boken. Hadde jeg hatt med alle 14 samtidig under hele prosessen, ville jeg ha gått glipp av mange små uttrykk som barna kom med underveis. Jeg ville ikke klart å engasjere og motivere alle sammen og på den måten ville ikke alle fått de samme erfaringene med det digitale verktøyet da noen ville ha mistet interessen eller gleden av å delta. Noe som kunne ha ført til at jeg ble en opprettholdende eller medvirkende faktor til å øke det digitale skillet som man ser trer frem i samfunnet. Ved at barnehagen skal være en utjevnende institusjon når det kommer til sosiale forskjeller, ville jeg ikke klart å oppfylle dette kravet og på den måten ikke gjort jobben min.

Det var også viktig for meg å dele i mindre grupper da denne gruppen med barn har ulike forutsetninger for å delta verbalt da det er stort sprik i gruppen når det kommer til den språklige utviklingen. Årsakene til dette er mange og jeg vil ikke gå noe dypere inn i det her, men med at gruppen består av barn med andre morsmål enn norsk har vært en faktor som jeg har tatt med når jeg har delt inn gruppen i mindre grupper for å sikre deres deltakelse og på den måten gir de rom for språklige erfaringer. Jeg støtter meg her til Cummins sin teori hvor han hevder at god språkkompetanse på morsmål er en god ressurs for ordlæring på norsk, da mye av kunnskapen er overførbar. Hans teori bygger på at det er et gjensidig avhengighetsforhold mellom utviklingen av førstespråket og andre språket, da de baserer seg på et felles språklig fundament. Med denne modellen beskriver Cummins et fundament som består av begreper, læringsstrategier og grunnleggende ferdigheter i de språkene barnet behersker- det er dette som ligger under vannflaten. Toppene de som er over vannflaten representerer de språklige kodene (uttalelse av ord på forskjellige språk) ved språkene barnet kan (Bjerkan et.al, 2013, s.80-81).

Aktiviteten med e-boken ga barna mange erfaringer og muligheter til å uttrykke seg, komme med ideer og innspill. Ved at jeg inkluderte alle barna og hadde satt en god tidsramme for aktiviteten ga det rom for flere perspektiver og innfallsvinkler. Ved å ha med alle barna ble det skapt en arena for demokratiske prosesser og et større fellesskap, samtidig som flere barn fikk erfaringer med å bruke de digitale verktøy. Aktiviteten hadde også en effekt på de barna som ofte valgte å observere, ved at de nå turte å bruke språket sitt (verbalt og non-verbalt) aktivt og på den måten ble denne aktiviteten en god støtte for de barna som strever på ulike områder, om det er språklig, sosialt eller i lek. For de barna med annet morsmål enn norsk bidro denne måten å jobbe på til å øke deres forståelse for de norske ordene for de ulike objektene som er med i boken, og ved at vi knyttet de norske ordene med ordene som var på barnas morsmål sammen bygget vi også videre på barnas identitet, da språket er en stor del av identiteten vår. Denne formen for aktivitet kan støtte barnas identitetsutvikling og positivt selvbilde, da de opplever den som meningsfull og at de er verdifulle for fellesskapet ved at de har skapt noe sammen( Dardanou et.al, 2021, s. 45).

Litteratur

Bjerkan, K, M., Monsrud, M-B. & Thurmann-Moe, A, C. (2013). Ordforråd hos

flerspråklige barn-pedagogiske og spesialpedagogiske utfordringer. Gyldendal akademisk

Bølgan, N. B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell 

            og skapende. Fagbokforlaget.

Dardanou, M., Mossin, M. S & Simensen, E. D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

Universitetsforlaget

Kunnskapsdepartementet. (2017). Rammeplan for barnehagen: Forskrift om rammeplan

             for barnehagens innhold og oppgaver.

Udir. https://www.udir.no/contentassets/7c4387bb50314f33b828789ed767329e/rammeplan-for-barnehagen—bokmal-pdf.pdf

Letnes, M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som pedagogisk

ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring.  Universitetsforlaget

Sandvik, M., & Vik, M., (2019). «Hva hadde katten på ryggen?» Fra høytlesning til digital

bildebokskapning i en flerspråklig barnehagegruppe. I Jæger, H., Sandvik, M & Waterhouse, A-H, L(Red). Digitale Barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter. (s. 48-73). Cappelen Damm Akademisk.

Undheim, M & Vangsnes, V. (2017). Digitale fortellinger i barnehagen. I

    Nordisk barnehageforskning, 15(3).  https://doi.org/10.7577/nbf.1761

Mappe komponent modul 7

 

Bilde tatt av Martin Solhaug Standal hentet fra Pixabay.com

Barns blikk på nærmiljøet.

I denne oppgaven skulle jeg planlegge en aktivitet knyttet opp mot fagområdet, nærmiljø og samfunn. Jeg kunne selv velge tema innenfor dette fagområdet samt hvilket digitalt verktøy. Målene med denne oppgaven var flere, det ene var å se på hvordan det å bruke digitale verktøy kan åpne opp og bidra til flere muligheter i arbeidet med dette fagområdet. Det andre var at jeg som profesjonsutøver skulle øve meg på å følge barnas initiativ og undring ved å legge til rette for refleksjon og meningsutveksling, jeg skulle rett og slett fange «barns blikk på nærmiljøet».

Før jeg går videre så vil jeg gjøre rede for hva det står i rammeplan knyttet opp til fagområdet nærmiljø og samfunn:

«Barnas medvirkning i barnehagens hverdagsliv legger grunnlaget for videre innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Gjennom utforsking, opplevelser og erfaringer skal barnehagen bidra til å gjøre barna kjent med eget nærmiljø, samfunnet og verden. Barnehagen skal bidra til kunnskap om og erfaring med lokale tradisjoner, samfunnsinstitusjoner og yrker slik at barna kan oppleve tilhørighet til nærmiljøet. Kulturelt mangfold, ulike levevis og ulike familieformer er en del av fagområdet. Gjennom lek og varierte aktiviteter skal barna få erfaring med å lytte, forhandle og diskutere og få begynnende kjennskap til menneskerettighetene. Fagområdet skal omfatte kjennskap til samisk språk, kultur og tradisjon og kjennskap til nasjonale minoriteter». (Kunnskapsdepartementet, 2017).

Dette viser til at nærmiljø og samfunn er et stort fagområde, og det handler ikke bare om det som er nært og lett tilgjengelig for barnehagen, men det er og et større perspektiv knyttet til dette da det og inkluderer demokratisk samfunn, kulturelt mangfold, barna skal få kjennskap til samisk språk, kultur og levesett uavhengig om barnehagen har barn som er samiske eller ei. Med dette som bakgrunn og det at barna på min avdeling har jobbet med samisk kultur og levesett tidligere i år, men fortsatt ikke er ferdig med dette har jeg valgt å videre føre dette arbeidet inn i denne oppgaven. Utgangspunktet for arbeidet med samefolkets dag var at barna skulle få kjennskap til samisk kultur og levesett, de skulle bli kjent med det samiske språket samt fargene i flagget. Underveis i prosjektet så viste det seg at barna ble mer opptatt av nordlyset, reindrift og joik, og denne interessen har vedvart og vi ser stadig at barna leker at de er på tur med lavvo, og at de passer på reinsdyrene samtidig som de ser på nordlyset som danser over himmelen, mens de synger.

Etter at jeg har lest meg gjennom pensum for modul 7 og sett på filmene til Skagen og Valøen om det digitale uterommet(2021),  har jeg lett meg frem til apper på nettbrettet hvor jeg kan benytte meg av AR teknologi sammen med barna for å tilføre leken, interessen og fantasien flere dimensjoner. En av appene som jeg fant og som jeg fant lett å lære meg var AR-appen ARvid, så det er denne jeg har benyttet meg av videre i oppgaven. Giæver og Gjølstad hevder det at når man skal ta i bruk ny teknologi er det avgjørende hvilken kunnskap personalet har rundt bruken innenfor de rammefaktorene og betingelsen som barnehagen står ovenfor. De trekker frem at den profesjonsfaglige digitale kompetansen omfatter ikke bare det å mestre de grunnleggende digitale ferdighetene, men også ha kunnskap om den pedagogiske praksisen slik at man ivaretar og bygger opp den digitale dømmekraften(Giæver & Gjølstad, 2019, s. 234). Jeg brukte en del tid i forkant å gjøre meg kjent med appen og hvilke muligheter som lå i den, det samme passet jeg på at resten av personalet også fikk slik at vi kunne bruke dette sammen med barna på en god og trygg måte.

AR teknologi eller Augmented Reality, legger til et lag med digitalt innhold oppå et bilde fra virkeligheten, og AR-apper gjør det mulig å legge på virtuelle objekter over de reelle fysiske omgivelsene barna er i (Dardanou et.al, 2021, 32), det er dette jeg i denne oppgaven har gjort sammen med barna i tillegg til å benytte meg av prosjektor og lyd.

Aktivitetsplan- Samefolkets dag.

Hva	Hvordan	Hvorfor
Jeg skal tilføre leken til barna flere dimensjoner og holde interessen deres vedlike for arbeidet med samisk kultur og levesett.   Jeg skal fange barns interesse for nærmiljø og samfunn med å bruke digitale verktøy sammen med barna   Vi skal ta en reise ut på vidda med lavvo, nordlys, joik og reinsdyr både ute og inne i barnehagen.   Utstyr jeg trenger er: ·         Nettbrett ·         Prosjektor ·         AR-app ·         Høyttaler ·         kamera	Jeg må laste ned og gjøre meg kjent med AR-appen. Jeg må sjekke at alt jeg skal bruke av digitale verktøy er ladet, tilgjengelig og at det er mulig å koble dette sammen uten masse tid tatt bort fra selve aktiviteten.   Jeg har i forkant av aktiviteten gått gjennom med resten av personalet hva vi skal og gitt opplæring i hvordan de ulike digitale verktøyene fungere.     Jeg samler alle barna og ansatte først hvor jeg forteller dem hva si skal gjøre og forklarer bruken og reglene for bruk av nettbrettet og kamera.   Barnegruppen består av 14 barn (2-åringer) og fire ansatte. Vi gjør aktiviteten sammen.	Barna skal få en gryende erfaring ved bruk av digitale verktøy samtidig som leken deres utvikles.   Personalet skal gi barna forståelse for at samfunnet vårt består av mangfold, men at alle har en verdi og en funksjon som er viktig for fellesskapet og demokratiet.   Barna skal få erfaringer med at det er ulike levesett i Norge, gjennom utforskning, opplevelser og erfaringer.

 

Refleksjon

Bølgan skriver at det å utforske nærmiljøet og samfunnet med digitale verktøy åpner opp for muligheter som ikke var tilgjengelig for barnehagene tidligere (Bølgan, 2018, s. 131), dette er noe som jeg kan kjenne meg godt igjen i. Bare de siste årene har jeg sette en endring i arbeidet i min egen barnehagen, hvor vi i større grad har benyttet oss av digitale verktøy i arbeidet med barn, og kanskje spesielt rundt temaer og emner som vi tenker vi ikke har lett tilgang til. Litt rart å si det da alt finnes på internett med noen få tastetrykk, men denne endringen har nok hengt sammen med noen ildsjeler som ikke har vært redd for å prøve og på den måten fått en bredere kompetanse rundt bruken av digitale verktøy. Dette tar Bølgan opp i Podkasten (2021) om at det er store forskjeller i barnehagene i Norge rundt dette og alt avhenger av personalets kompetanse samt ledelsen syn på digital og teknologisk bruk i barnehagen. Ytre-Eide snakker også om dette under podkasten «hvordan inkludere nærmiljøet» (Skagen & Valøen, 2021), hvor han trekker frem at det har vært viktig for han å videre utvikle den digitale praksisen i sin barnehage med god støtte fra sin styrer. Også må man inspirere de andre rundt seg til å delta, på lik linje med alle de andre faktorene og fagområdene.

Hvilke verktøy har man og hvor tilgjengelig er de? Hos oss har jeg sett at når verktøyene er tilgjengelige så benyttes de i større grad og blir stadig en naturlig del av hverdagen hos oss. Det jeg og har sett er at det har vært store mangler i den digitale dømmekraften, da vi har vært veldig opptatt av barnas personvern og at vi ikke har tatt bilder av barns ansikt og publisert dette, men alt det andre rundt har vært litt mangelfullt. Dette ser jeg nå er en endring rundt, og at det i større grad er mer bevissthet rundt hva skal vi dokumentere, for hvem dokumenterer vi og hvem er det som dokumenterer. Mye av dokumentasjonene som gjøres med digitale verktøy nå gjøres av barna og sammen med barna ved at barna har fått større tilgang til verktøyene og at personalet har begynt å se på alle de ubenyttede mulighetene som ligger der rett foran oss. Nettopp det at vi sammen med barna har utført oppgaven, så har jeg ikke noe bilde eller video materiell å vise til fra selve gjennomføringen da det vises ansikt av både barn og ansatte, dette er vist frem til foreldrene i barnehagen for å synliggjøre hvordan vi arbeider med lek og digitale verktøy sammen. Gjennom dokumentasjon skal vi synliggjøre det pedagogiske arbeidet ovenfor foreldre og andre ansatte, noe som kan føre til en forbedring av praksis (Bølgan, 2018, s.129), ved at vi fikk vist arbeidet vårt frem til foreldrene med en forklaring på hvordan vi hadde gått frem og at de fikk et innblikk i hverdagen til barna sine har vi i etterkant fått tilbakemeldinger på at de også ønsker å utforske det digitale mer hjemme sammen med barna sine, og har da etterspurt om barnehagen kan dele på sine erfaringer, fremgangsmåter og kompetanse innenfor dette området noe som har medført at vi nå skal holde temakveld for foreldre. Dette skriver Bergsjø et.al mer om i sin bok (Bergsjø et.al, 2020, s. 191-197), men jeg vil ikke komme noe nærmere inn på dette i denne oppgaven. Men for å kunne vise litt hvordan dette kan se ut/ gjøres på så har jeg laget noen eksempler hjemme, men da uten barn for å vise hvordan dette ville sett ut.

utforskning av AR appen ARvid del 2 - YouTube

utforskning av AR appen ARvid - YouTube

Vi som personal må være bevisste på at det ikke skal bli en bruk som pasifiserer barna, men at den pedagogiske tilnærmingen innebærer at barna får bruke, prøve ut og lage noe selv. De må få bli aktive produsenter som gir de økt læring, mening og kompetanse. Slik som leken i barnehagen legger til rette for. Litteraturen omkring lek trekker frem at lek er noe som barn gjør på eget initiativ, mens læring ofte ses på noe som er i gang satt av voksne med et mål for aktiviteten. Men kan ikke lek og læring kobles sammen? Hvis vi ser på lek som noe barn bruker for å skape sin egen verden i øyeblikket, sammen med andre og med kroppen sin vil ikke dette også gi plass for læring? Og ved at jeg som voksen legger til rette for en leken tilnærming til teknologien vil ikke da barna få muligheter til å utvikle kompetanse og ferdigheter innenfor det digitale og teknologiske som vil være viktige for deres fungering i samfunnet senere. (Letnes, 2016, s 157). Nettopp dette opplevde jeg at jeg fikk til med denne aktiviteten nettopp fordi jeg tok utgangpunkt i noe som barna allerede hadde en interesse for og som de lekte ut i hverdagen, men ved å tilby nye impulser og perspektiver til leken sammen med barna, fikk leken flere dimensjoner som ga rom for å utvikle seg, fange enda flere barnas nysgjerrighet og interesse- da dette ble noe som hele barnehagen til slutt ønsket å være med på. Dette snakker Bølgan om i podkasten (Skagen & Valøen, 2021), om å lytte til barna og la de få uttrykke seg om hva de tenker, følger og hvilke behov de har. Hun trekker og frem det å følge barnas stemme, da de ofte vil trekke aktiviteten i en annen retning enn hva vi voksne har planlagt. Det kan jeg støtte oppunder, da arbeidet med samefolkets dag hadde noen metoder som jeg i forkant hadde planlagt for, men så var barnas interesse og ønske noe helt annet. Noe som medførte at jeg justerte den opprinnelige planen, noe som har gitt barna større, dypere og videre forståelse og kunnskap om reinsdyr, reindrift, nordlys og joik. Noe som i utgangspunktet ikke var noen mål med dette arbeidet i begynnelsen, men som ble til underveis.

Litteraturliste

Bergsjø, L, O., Eilifisen, M., Tønnesen, K, T. & Vik, L, G, V. (2020). Barn og unges

             digitale dømmekraft- Verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bølgan, N. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell og skapende.

  Fagbokforlaget

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

  Universitetsforlaget.

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om

 rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).                    Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Giæver, T, H. & Gjølstad, E. (2019). Implementering av nettbrett for digital praksis i

barnehagen. I Jæger, H., Sandvik, M.& Waterhouse, A-H, L(Red.), Digitale    barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter ( s. 232-250). Cappelen Damm   Akademisk

Letnes, M-A. (2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som pedagogisk

 ressurs I barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlaget.

Skagen, S.E og Valøen, G. (2021). Det digitale uterom [Video]. Hentet fra modul 7.5

https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-5-det-digitale-uterom-del-1?module_item_id=195191

Skagen, S. E & Valøen, G. (2021). Det digitale uterom [Video]. Hentet fra modul 7. 6

https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-6-det-digitale-uterom-del-2?module_item_id=195192

Skagen, S, E & Valøen, G. (2021). Historisk innblikk. Podkast med Nina Bølgan. Hentet 

        fra modul 7.4 https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-4-historisk-innblikk-intervju-med-nina-bolgan?module_item_id=195190

Skagen, S.E og Valøen, G. (2021). Hvordan inkludere nærmiljøet? Podkast med Kjell Ytre-

Eide. Hentet fra modul 7.7.2 https://hiof.instructure.com/courses/7096/pages/7-dot-7-2-hvordan-inkludere-naermiljoet-podkast-med-kjell-gunnar-ytre-eide?module_item_id=195195

Mappekomponent modul 6.

 

Antall, rom og form.

Målet med denne oppgaven er å se på om digitale verktøy kan åpne opp og bidra til nye muligheter med arbeidet med fagområdet, antall, rom og form. Et annet mål er at jeg skal utvikle min digitale kompetanse ved å innlemme digitale verktøy i arbeidet med barna, samtidig som jeg kan drøfte digital praksis i barnehagen. Antall, rom og form er et av syv fagområder i rammeplan som er styrende for alt arbeid i barnehagen. I rammeplanen står det følgende;

Fagområdet antall, rom og form handler om å oppdage, utforske og skape strukturer og hjelper barna til å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Barnehagen skal synliggjøre sammenhenger og legge til rette for at barna kan utforske og oppdage matematikk i dagligliv, i teknologi, natur, kunst og kultur og ved selv å være kreative og skapende. Arbeid med fagområdet skal stimulere barnas undring, nysgjerrighet og motivasjon for problemløsing.

Fagområdet omfatter lekende og undersøkende arbeid med sammenligning, sortering, plassering, orientering, visualisering, former, mønster, tall, telling og måling. Det handler også om å stille spørsmål, resonnere, argumentere og søke løsninger.(Kunnskapsdepartementet, 2017.)

Med dette som bakgrunn skal jeg i denne oppgaven planlegge en økt rundt et eller flere av områdene i fagområdet eller en kombinasjon av disse. Jeg skal bruke digitale verktøy i økten sammen med barna. Avslutnings vis vil jeg reflektere rundt hva arbeidet med antall, rom og form i barnehagen kan bidra med i mitt arbeid, i pedagogens rolle, rollen til det digitale verktøyet og barnas erfaringer.

Aktivitetsplan

Hva	Hvordan	Hvorfor
Barna skal bli kjent med ulike digitale verktøy.   Vi skal samarbeide om å lage et multimodalt uttrykk   Vi skal lage en interaktiv fortelling ved bruk av nettbrett og appen Scratch jr.	Vi skal gjøre oss kjent med appen Scratch Jr sammen.   Vi jobber i mindre grupper med tre til fire barn med en voksen i hver gruppe.   Aldersgruppen er fire åringer.	Barna skal få erfaringer med å skape en interaktiv fortelling.   Barna skal få erfaringer med å samarbeid med andre.   Barna får erfaringer og blir kjent med koding, programmering og ulike digitale verktøy som nettbrett, app og prosjektor.   Barna får et variert ordforråd og lærer nye begreper.

 

Jeg startet med å samle alle barna hvor jeg viste de noen interaktive fortellinger jeg selv hadde laget ved bruk av appen Scratch Jr. Denne introduksjonen fikk alle fire åringene være med på slik at alle fikk samme utgangspunkt for aktiviteten vi skulle i gang med. Dette så jeg fanget interessen til ungene. Vi delte ungene inn i grupper med en voksen per gruppe og et nettbrett per gruppe. I forkant av selve økten så hadde jeg gått gjennom med resten av personalet hvordan appen fungerte og de hadde fått mulighet og tid til å leke seg litt med den, slik at de hadde kjennskap til ressursene som appen har tilgjengelig. Ved at personalet har blitt kjent med appen i forkant har hatt en effekt på hva barna fikk ut av arbeidet samtidig som vi som personal kunne ha søkelys på å stille undrende og utforskende spørsmål, vi kunne være til støtte og veileder for barna og på den måten evnet vi å inkludere alle i gruppen da vi ikke brukte tid på å finne ut av appen fordi vi hadde kjennskap til den allerede, men barna fikk prøve å gjøre seg erfaringer selv.

Selve gjennomføringen gikk ut på at vi lot barna få se et par ganger til på hva jeg hadde laget i forkant slik at de kunne få noen ideer om hvordan deres fortelling kunne se ut. Videre lot vi ungene få prøve seg litt frem selv, med god støtte og veiledning fra oss voksen.

I selve appen starter man med et blankt lerret, hvor man kan velge ulike bakgrunner som kan redigere hvis man ønsker det. Det er også muligheter for å legge til dyrefigurer, menneske figurer og fantasifigurer som kan programmeres. Hvordan vi programmerte kommer jeg tilbake til senere i teksten, men det vi fort erfarte var variasjonen i hvor fort barna fanget opp appens affordans og hvordan de brukte den. Affordans er appens ulike muligheter og begrensninger, det er oversatt til norsk meningsmulighetene i appen (Letnes, 2016, s. 18) Etter at barna hadde fått mulighet til å gjøre seg litt kjent med appen og leke seg litt med den la vi nettbrettet bort for å finne ut hvilke figurer vi ville ha med i fortellingen, hva skulle fortellingen handle om, hvordan skulle vi sette sammen fortellingen. Vi laget rett og slett en dreiebok. En dreie bok er en måte å strukturere og lage en disposisjon i fortellingen på. På denne måten vil fortellingen ha en logisk oppbygging. De valgene vi gjorde underveis i arbeidet med dreieboken påvirket hvordan vår interaktive fortelling ble til slutt. (Letnes, 2016, s. 57). Når vi hadde gjort det så fant vi frem nettbrettet og startet på fortellingen vår. Vi koblet nettbrettet til prosjektoren vår slik at vi kunne se på stor skjerm sammen hvordan fortellingen ble til og gjøre justeringer underveis. Dette tok tid, da vi måtte prøve ut, justere, rette, endre og legge til underveis bakgrunnene vi ønsket og figurene vi valgte oss ut. Når alt det var gjort kunne vi begynne å programmere figurene våre. Selve programmeringen foregikk ved at barna dro kodeblokkene i appen inn til hver enkelt figur. De ulike kodeblokkene er allerede tilgjengelig i appen slik at disse lager man ikke selv. De ulike kodeblokkene har hver sin funksjon, hvor man styrer bevegelse, hastighet, lyder og reaksjoner.  Ved å koble samme flere kodeblokker får figurene i fortellingen liv. Her også måtte vi endre og juster litt underveis, da vi oppdaget noen feil i kodeblokkene vi hadde brukt, noe som medførte at figurene ikke gjorde slik vi hadde tenkt. Sönnerås omtaler dette som en «bug» eller en feil i programmeringen som medfører at man ikke får ønsket resultat. Etter å ha funnet feilen og justert den, så vi oss til slutt fornøyd med fortellingen og skulle da vise den til hverandre.

Hvordan vi bilde for bilde gikk frem for å lage fortellingen vår

første siden, her velger vi ut bakgrunn

her velger vi mellom ulike bakgrunner

vi valgte oss ut ørken

her har vi valgt oss ut figur 1

her har vi begynt å kode, ved å legge kodeblokker til

her har vi valgt ut figur 2

her har vi lagt kode blokker på figur 2

her er kodeblokkene på begge figurene lagt til

                                                                                                                                                               

Refleksjon

Carlsen skriver at mange barn i Norge har tilgang på nettbrett og applikasjoner og at disse kan benyttes som en arena for lek og læring og at teknologien er lagt til rette for barns nysgjerrighet og lyst til å utforske og prøve ( Carlsen et.al, 2018, s. 42-43). Darre trekker frem at barn ofte er opptatt at tall og begreper og at dette sammen med spill og apper kan være gode verktøy å bruke i barnehagen når man skal jobbe med fagområdet antall, rom og form    (Darre, 2013, s. 150). Nettopp dette erfarte jeg også under arbeidet med denne oppgaven. Allerede ved introduksjonen som jeg hadde med barna, så tente dette et engasjement og interesse hos dem noe som gjorde det enklere å komme i gang med selve aktiviteten. 

Jeg erfarte også at barna ganske så raskt lærte seg hvordan applikasjonen fungerte, men samtidig hadde de behov for min tilstedeværelse, veiledning og støtte underveis. Ved at jeg var til stede og støttet barna underveis i deres utforskning og bruk av de digitale verktøy og teknologi evnet jeg å holde barna i den proximale utviklingssone slik at deres engasjement for aktiviteten ble opprettholdt, noe som resulterte i at barna fullførte aktiviteten ( Dardanou et.al, 2021, s.21-22, s. 91, s.111, s. 134). Dette finner jeg også støtte i hos Carlsen (2018) som hevder at det er flere muligheter barn har ved å bruke applikasjoner på nettbrett når man jobber med matematikk, men det er viktig at det alltid skal være lystbetont og engasjerende (Carlsen et.al, 2018, s. 43). Min tilnærming til dette arbeidet og til de digitale verktøy vil ha stor betydning for lærings utbyttet barna får fra en slik aktivitet. Ved at jeg hadde en undersøkende tilnærming sammen med barna la jeg til rette for at barna fikk gjøre seg egne erfaringer og finne ut av applikasjonen på sin måte. Barna fikk første håndserfaringer ikke bare med teknologiene, men også med det digitale verktøyet nettbrett, samt matematiske begreper. Det å innta en undersøkende tilnærming omtales som Inquiry tilnærming i pensum litteraturen (Carlsen, 2012, s. 61) Barnas møte med det digitale og teknologiske var også undersøkende slik at de fikk muligheter til å gjøre seg mange erfaringer da vi hadde satt av god tid til aktiviteten. For selv om de fleste barn i dag har god tilgang til digitale verktøy hjemme er det ikke alle som har dette, noe som vi må være bevisste på når vi bruker digitale verktøy i barnehagen sammen med barn, at de har ulike forhånds kunnskaper til bruk at disse verktøyene og det er vår oppgave å utjevne dette digitale skillet hos oss. Vi har en viktig oppgave å gi alle barna de samme muligheten til å erfare, mestre og gjøre seg kjent med digitale verktøy, da dette vil ha en effekt på hvordan de senere i livet vil kunne delta i samfunnet og demokratiet som er styrende for Norge( Bergsjø et.al, 2020, s. 172-174).

Mange av applikasjonene som er laget for barn er laget på en slik måte at de er enkle å forstå og er ofte bygget opp på en slik måte at det å dra, trykke, forstørre og forminske er noe barna ofte klarer å få til allerede ved første møte. Valget mitt for å benytte Scrathc Jr i denne oppgaven var nettopp basert på dette, at den er enkel for ungene å bli kjent med samtidig som den gir barna erfaringer med matematiske begreper som frem, tilbake, høyre, venstre, opp og ned. Appen er og det som omtales som en åpen app, hvor det ikke er gitt på forhånd hvilken løsning som er «rett», men hvor barna selv kan produserer eget innhold (Bølgan, 2018, s. 99). Dette medfører også til at barna blir aktive produsenter, fremfor å bli passive konsumenter slik flere trekker frem som motstand for å bruke digitale verktøy i barnehagen( Bølgan, 2018, s. 99). Videre så er appen med på å gi barna erfaringer med rom og romforståelse. Med romforståelse menes forståelsen av oss selv (eller figurene våre i dette tilfelle) i forhold til omgivelsene som vi befinner oss i samt retning, plassering, lokalisering og orientering ( Carlsen, 2012, s. 198).  Barna i denne aktiviteten fikk erfaringer med disse matematiske begrepene, da kodeblokkene i applikasjonen inneholdt disse begrepene og da spesielt plasseringsord, ord som sier oss noe om retning og lokalisering (Carlsen, 2012, s. 207), men for at barna skulle ha noen lærings utbytte av dette så fordret det også at jeg som voksen kunne sette ord på og til handlingene som ble gjort underveis i arbeidet. Gjennom samhandling og samtaler om de ulike retningene figurene våre kunne ta samt hvor vi plasserte de i terrenget hadde ikke hatt samme effekt på barnas læring hvis ikke jeg var til stede og forklarte og satte ord på dette. Bøhler og Rognes viser til Palmer som hevder at verdien av slikt arbeid avhenger av at barn og voksen har matematiske samtaler som er med på å utvikle barnas matematiske forståelse og kunnskap (Bøhler et.al, s. 144). Jeg så tydelig viktigheten med at jeg var involvert, til stede og hadde erfaringer fra bruk av appen fra før, da jeg kunne ha søkelys på å skape en fellesarena for alle barna slik at alle fikk tilgang og muligheter til å delta. Dette trekker også Bøhler og Rognes frem som en avgjørende faktor for at barn skal få matematiske erfaringer, nettopp at de voksenes rolle er viktig. Det er ikke slik at selv om barn opplever apper som spennende så er lærings utbytte stort, hvis det ikke voksen deltar, for barn trenger hjelp til å oppdage de matematiske kunnskapene( Bøhler et. al, s. 152). Min rolle som pedagog ble å stille de riktige spørsmålene som ga barna muligheter til å tenke selv, eller sammen med hverandre for å komme frem til løsninger og svar. Gjennom denne aktiviteten bygget også barna relasjoner, deltok i demokratiske prosesser, de måtte vente på tur, lytte til hverandre, men samtidig gi hverandre rom til å komme med egne ideer. Ved at jeg brukte prosjektor slik at alle kunne se samtidig på skjermen hva som skjedde, var nok en viktig faktor for at miljøet i gruppen ble så godt og at barna ville gjøre dette flere ganger.

Litteratur

Bergsjø, L, O., Eilifsen,M., Tønnesen, K,T. & Vik, L,G,V. (2020). Barn og unges digitale

dømmekraft- verdiløft i barnehage og skole. Universitetsforlaget.

Bøhler, E & Rognes, A. (2019). Matematikk på og med nettbrett i barnehagen. I Jæger, H.,

Sandvik, M. & Waterhouse, A-H, L (Red). Digitale barnehagepraksiser- teknologi, medier og muligheter (1.utg. s. 137-156). Cappelen Damm Akademisk

Bølgan, N, B. (2018). Digital praksis i barnehagen- nysgjerrig, eksperimentell 

            og skapende. Fagbokforlaget.

Carlsen, M., Wathne, U & Blomgren, G. (2012). Matematikk for barnehagelærere 

            (2.utg). Cappelen Damm Høgskoleforlaget

Carlsen, M., Wathne, U & Blomgren, G. (2018). Matematikk for barnehagelærere 

            (3.utg). Cappelen Damm Akademisk

Dardanou, M., Mossin, M, S. & Simensen, E, D. (2021). Barnehagens digitale arenaer.

            Universitetsforlaget

Darre, C, F. (2013). Kreativ bruk av digitale verktøy. Kommuneforlaget

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2017). Forskrift om

rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (FOR-2017-04-24-487).

Lovdata. https://lovdata.no/forskrift/2017-04-24-487

Letnes, M, A. (2016). Barns møter med digital teknologi- digital teknologi som pedagogisk

ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring. Universitetsforlaget.

Sönnerås, K. (2019). Programmering i førskolan- utvekla digital kompetens. Gothia

fortbildning AB